Det evige dvergespørsmålet

Muligens er det vanskeligste spørsmålet innenfor svogerforskningen "Hva skal jeg svogerforske på nå?". Nyttig svogerforskning utført av Pondus.no viser at her kan Google være et nyttig verktøy. Skulle svogerforskeren selv være i tvil om hva hun ønsker å finne ut av, vil Google, ved hjelp av google-voodoo, eller goodoo, lede henne mot gode forskningsfelt. Lykke til.

Fenomenet trekk - ikke lenger overtroisk vissvass!

I lengre tid har jeg prøvd å overbevise min fryktelig overtroiske ektemake om at trekk ikke finnes, bortsett fra som en følelseshallusinasjon produsert i hans religiøst fordervede hjerne. Som alle oppegående mennesker vet: hvis det ikke kan sees, finnes det heller ikke. Påberoping av kjennskap til såkalte usynlige fenomener som guder, nirvana, trekk, spøkelser osv., kvalifiserer til å bli kategorisert som religiøst snikk-snakk og viss-vass.

Ved en tilfeldighet oppdaget denne svogerforskeren at trekk faktisk ekisterer, og lar seg observere - dog ikke i seg selv, men ved hjelp av gjenstander lette som fjær. Oppdagelsen skjedde under det søringer kaller en full storm, men som nordlendinger kaller lett solgangsbris. Under en ventil i det ene vinduet sto det oppstilt en del julekort, og plutselig seilte det ene kortet ned fra vinduskarmen.

Videre undersøkelser, som innebar å holde hånden under ventilen, bekreftet de bange anelser om at kortet hadde blitt dyttet av trekk.

Hyggelig, som svogervitenskapene jo er, retter denne svogerforskeren herved en ikke så altfor stor, men dog merkbar, beklagelse til overnevnte fordervede religiøse fjott.

Ny hjerneskade oppdaga og investigert

Vokabularismus filoekstrangerismus (inkomprehensibilitas)

Hjerneskade som gir seg utslag i eksagerert usus av verbum arcessitum, skriftleg og oralt. Symptoma kan rangera frå ein over gjennomsnittleg tendens til å selektera såkalla framandt vokabular i situasjonar der det eksisterar opportunitet for å eksploatera ei glose av latinsk eller gresk ekstraksjon heller enn ei meir eller mindre ekvivalent glose med nordisk/germansk fundament. Dette kan i meir seriøse tilfelle resultera i feilaktig terminologiusus, når gloser av antikk ekstraksjon har ein meir limitert signifikasjon i norsk usus enn den nordiske ekvivalenten. I ekstreme tilfelle (inkomprehensibilitas) kan denne lidinga resultera i at den afflikterte blir inkomprehensibel for uafflikerte individ.

Lidinga er relativt utbreidd blant akademikarar, med særleg høg frekvens blant lingvistar.

Unnasluntringsforskningen går fremover...

...akkurat så fort at vi slipper å bli bøtelagt for feilparkering. En intuitiv, men svært grundig gjennomarbeidet vurdering tilsier nemlig at det ville innebære bittelitt mer arbeid enn å ikke gjøre noe som helst.

Derfor, etter intens forskningsinnsats gjennom nesten et helt semester, kan vi nå presentere oppskriften på unnasluntringsforskerens idéelle skrivebord. Det har akkurat plass til følgende objekter:

1. kaffetrakter
2. kaffekopp til forskeren (og evt. gjesteforskere).

Professorenes kontorer vil i tråd med disse resultatene bli innredet etter denne oppskriften ved neste ommøblering. Som en ekstrabonus vil også materialutgiftene til skrivebord reduseres.

Revolusjonerende spillteori

Etter mange år med mange slag Yatzy og terningspillet 10.000, begynte det å tegne seg et mønster for vinnersjanser. Selvsentrert som hun er, ville nemlig Z. alltid stå i første kolonne, altså begynne spillet, og like fortvilet hver gang måtte hun se seg som oftest slått. Betydde dette at Z. var en dårlig spiller? Eller var Z. riktig uheldig i spill, og meget heldig i kjærlighet, mens Sv. var riktig heldig i spill og meget uheldig i kjærlighet?

I et forsøk på å finne ut av dette mysteriet, har svogerforskerne Z., Sv. og Metteius brukt mye tid denne vinteren på å systematisk spille Yatzy og 10.000. Forsøk er gjennomført med:

• Vanlig Yatzy (åpen runde, man triller tre ganger og velger selv hvor man vil sette poengene).
• Tvungen Yatzy der man triller tre ganger, men må sette poengene kronologisk på skjemaet.
• Tvungen Yatzy med kun et trill (dette for å unngå effekten av spillerens valg av hvilke terninger man skal spare på).
• Vanlig 10.000
• Spillerne stilte som oftest under like forutsetninger, f.eks at alle drakk gløgg, var fullt påkledd, satt rundt samme runde bord, var over 18 år osv.

Vi vil her presentere resultatene.

1. Hvis man er to spillere, vil den som står oppført først, og som derfor begynner spillet, være den som får lavest poengsum. Den som står oppført som nr. 2, vil få høyest poengsum, og dermed vinne spillet.
2. Hvis man er tre spillere, vil den som står oppført som nr. 2 få høyest poengsum, den som står oppført som nr. 1 vil få nest høyest poengsum, og den som står oppført som nr. 3 vil ha jumboplass, altså alltid tape.

Dette er et gjennomgående trekk når alle omganger sees under ett. De få gangene resultatene har avveket fra denne "normalfordelingen", har det mest sannsynlig skyldtes omstendigheter som f.eks at én av tre spillere tok påfyll av gløgg, at én av tre spillere dro seg i skjegget, av én av tre spillere hostet, osv.

Et annet funn som ble gjort under forskningsprosjektet, og som ikke var intendert fra begynnelsen av, var at terningene driver med hån av spillerne. Eksempel på dette kan være at man spiller tvungen, skal trille 5-ere og får kanskje én femmer, og så i neste omgang skal trille 6-ere, og da ender opp med 4 femmere. Det ultimate hån, eller "super-atomic-gold-hånet" er å få yatzy med 1-ere på Sjanse når man spiller tvungen. Hån er mest påfallende når man spiller tvungen Yatzy, men kan også opptre i vanlig Yatzy. Det er alltid den som står på jumboplass som blir hånt mest.

Svogerforskningsgruppen har utarbeidet 3 hypoteser om årsaken til hån:

1. Terningene er i seg selv intelligent liv, og liker skadefryd.
2. Det er trillerens psyke som underbevisst påvirker terningene i en selvforaktelig retning.
3. Universets gang, eller skjebnen eller 42, styrer dette, og hverken trilleren eller terningene kan gjøre noe med det.

Et ubesvart spørsmål i forskningsprosjektet er om det er fordelingen av hån som fører til normalfordeling på vinning og taping, eller om det er normalfordelingen som fører til hån.

Nettdebatt-vs.-intelligens-lov

Research til førre innlegg førte spontant denne svogerforskaren til enda ei ny universell lov:
Når tida brukt på lesing av nettdebattar går mot uendeleg (i dette tilfellet står "uendeleg" for alt over 10 minutt) vil trua på at det eksisterar intelligent liv på planeten Tellus gå mot null.

← Fjong grafisk framstilling.

Reductio ad linguam

Godwins lov slår fast at: jo lenger ein Internett-debatt blir, jo meir sannsynleg er det at debattantane trekkjer inn nazismen.
-S-s lov slår no fast at: jo lenger ein norsk Internett-debatt blir, jo meir sannsynleg er det at debatten blir redusert til ein diskusjon om debattantane sitt språk og/eller ortografi.

Språknytt

I god svogerforskningsånd, med eit inderleg ynskje om å utforska nye horisontar og spreia gleda over verdas mange fantastiske språk blant skarar av late og talentlause menneske, lanserer denne svogerforskaren no eit eineståande prosjekt som tek sikte på utprøving av nye, alternative (og helst mest muleg innsatslause) metodar for språkinnlæring. Første metodeutprøvingspresentasjon blir her lagt fram, og fleire vil forhåpentlegvis følgja i uoverskueleg framtid. Prosjektet er ope for bidrag frå alle baugar og kantar.

Metode 1: Firefox-metoden.

Framgangsmåte: Språket på Firefox vart endra og ein add-on som automatisk omset tekst på internettsidene som blir opna vart installert. Språket som vart valt for dette spesifikke forsøket var børk, børk, børk.
Teori: Språkstudenten blir automatisk utsatt for det nye språket ved prokrastinering på internett. Utifrå ein tanke om at ein lærer eit språk raskare jo meir ein blir utsatt for det skulle dette auka tempoet på innlæringa.
Effektivitet: Endelege konklusjonar er ikkje klåre. Foreløpige resultat viser ein tendens til ein auke i tidsbruk på kvar enkelt internettside som blir oopna i løpet av ef ee prokrastineeringsøkt og eit teeltukande prublem mee det ootometiske retteprugremmet.

Svogerforskningsnytt

Tenkte at jeg skulle viderebringe en lenke til en fabelaktig svogerforskningsartikkel jeg fant på internetten.

Som bonus slenger jeg med en lenke til en bloggpost om noen av de skumle tingene man får i seg på daglig basis.

Forskning på druesteking

Mørkerøde druer som er stekt sammen med strimlet svinekjøtt, gulrot, brokkoli, blomkål, hvitløk, gressløk, maiskolber og ananas, smaker plommesyltetøy.