Kunsten å lage epler

Ny forskning viser at hvis man blander sylte med After Eight, så får man eplesmak. Forsøket er utført med julesylte, så det kan ikke garanteres for samme resultat med vanlig sylte.

EU's agurkregulativ

I tilfelle framifrå svogeragurkforskning på høyt nivå, tenkte jeg at det er på tide med en påminnelse om EU's tidligere agurkregulativ - som i sin tid, i følge Wikipedia, ble nokså direkte overtatt fra dansk lovgiving. Hos danskene har nemlig agurkens krumming vært regulert siden 1920-tallet.

Jeg antar at krummingsreglene kan være både en kilde til, og en regulering av, framifrå svogeragurkforskning. For å komme til det gamle agurkregulativet, gå til Wikipediasiden om agurker og trykk så på lenken du finner i avsnittet "Agurklovgivning" (jeg prøvde å bruke lenken direkte her, men da kom det error).

Svogerforskningens legitimitet i befolkningen

I et forskningsprosjekt jeg gjennomførte ved en tilfeldighet i går, fremkom skremmende resultater som sporenstreks må tas seriøst av svogerforskningsmiljøet. I et framifrå tilfelle av svogerforskningsformidling til befolkningen, der jeg formidlet resultatene av tidligere banansvogerforskning som klinkende og strålende klart viser at man MÅ skrelle bananer fra hodeenden for å unngå eksplosjon og mulige opptøyer fra bananmiljøet, oppdaget jeg at svogerforskningens legitimitet blandt befolkningen er skrantende. Min samtale med informant X forløp sånn noenlunde som dette:

Informant X: "Noen ganger skreller jeg den [bananen] fra den ene enden, andre ganger fra den andre enden"

Forsker Z: "Hva? Horribelt! Har du ikke hørt at skrelling av banan fra rompeenden kan føre til eksplosjon og opptøyer fra bananmiljøet?"

Informant X: "[noe ubehøvlet om svogerforskning, kan ikke gjentas grunnet mulig skade for sarte sjeler]".

Forsker Z: "Stoler du ikke på forskningen? Du må stole på forskningen, mamma!!"

Informant X: "Det kommer jo stadig ny forskning, så snart sier vel forskningen noe annet."

Ja, mine kjære kolleger, dette er grusomme forskningsresultater. Her må vi alle ta i et tak og bedre svogerforskningens legitimitet blandt folk flest!

Seksjon for latskap, unnasluntring og kjipatriks

Det ble ved IFFSF for en tid tilbake opprettet en ny seksjon ved navn: Seksjon for latskap, unnasluntring og kjipatriks. At de innvolverte ennå ikke har publisert noe, henger sammen med seksjonens forskningsetiske verdigrunnlag. Jeg har hatt gleden av å følge prosjektet i noen grad, og har kommet frem til følgende mulige løsning på publiseringsproblematikken: kvadrert unnasluntring. Hvis man sluntrer unna unnasluntringen, blir det med ett mulig å få gjort noe. Dette forutsetter imidlertid at unnasluntringen først etableres som den normalt aktive tilstand. Meg bekjent er seksjonen først og fremst beskjeftiget med aktiv unnasluntring, så det er håp om at ders funn snart vil kunne bli publisert ved IFFSF.

Stipend tildeles

Herved tildeles H. et forskerstipend til fremme for framifrå svogerforskning. Stipendet er på 130 kroner og utdeles under festmiddagen i anledning hennes fødselsdag. IFFSF gratulerer!

Utnevning av kollegialt professorat

Z. og Sv. utnevner herved S. til professor, på bakgrunn av framifrå formidling (til oss i hvert fall) av det framifrå filosofiske spørsmålet "What if a tree pretends to fall in a forest....?"

Viktig beskjed til alle ansatte.

Alle ansatte må huske at det er de selv som avgjør om de kvalifiserer til en professortittel eller ei - for på et så framifrå institutt som vårt, så stoler man på de ansattes egen framifrå dømmekraft. Så hvis du sitter hjemme i bitre tanker og tenker at "nå er det jammen meg på tide at også jeg klatrer oppover i karrierestigen", så logg inn på blogger.com, gå til "utforming" (tror jeg det heter), og revider stillingstittellistene slik at du fremstår like professjonell og kul som du selv mener at du er. Forøvrig vises det til "IFFSFS KARRIERESTIGE" for ytterligere informasjon.

Man kan også utnevne sine kolleger til professortittel, om man synes at det er på sin plass at en bestemt kollega skal hedres. Vær dog oppmerksom på at man kan kun klatre oppover i stigen, aldri nedover.

Kartlegging av biomedisinsk forskningslyrikk på Youtube

Med professortittel kommer også et forskningsprosjekt. Det er mye ypperlig biomedisinsk forskningslyrikk ute og går på youtube, og jeg kommer til å dele en del av dem her med jevne mellomrom.

Denne er kjekk å kunne hvis man vil lære seg kjemi.

En ypperlig måte å lære seg stegene av beta-oxidation

Akademikernytt

FrP vil lage akademikerregnskap melder 5080-posten.

"- Undersøkelser som er gjort til nå, viser jo at akademikere er svært dårlig integrert i det norske samfunnet. De holder seg med sine egne, har særegne butikker med akademikerprodukter som økologisk mat og bøker."

Les resten av artikkelen her.

Akademiker i fri dressur.

Svogerforskning verden rundt: An engineer's guide to cats.

Tankeevolusjon på savannen

Det har lenge vært kjent at mennesket utviklet sin tankeevne i forbindelse med at våre forfedre klatret ned fra trærne og ut på savannen. De evolusjonsmessige fordeler ved utvikling av tankeevne på savannen er også påfallende når man studerer giraffen. Denne arten har imidlertid utviklet en lengre hals enn mennesket, og tankeevnen er derfor tilsvarende mindre utviklet (eller er den...?).

Yahoo! fremmer forståelsen av menn for kvinner

Jeg har fått det ærefulle oppdrag med å bidra til Institutt for framifrå svogerforskning. Og jeg er beæret. Virkelig. Og jeg skal til mitt ytterste ikke skjemme bloggen med stygge skrivefeil og forskning som kan virke useriøs.

Som en ivrig leser av humorsidene på Yahoo! så må jeg jo dele de resultater jeg har funnet. Og når jeg sier humorsider, så mener jeg altså Dating tips sidene.

Jeg oppsummerer det siste derfra, i deres 3 punkter:
1) Hvordan behandler han betjeningen?
2)Hvordan behandler han søte dyr?
3)Hvordan snakker han om sin mor?

Jeg har aldri tenkt på det sånn før. Det må jeg innrømme.

Og et lite utvalg med sitater for deres videre bedømmelse:

-under 1): "that the way a man treats the people who service him out in public, whether it's a waitress or a cab driver, can indicate how he may later treat the woman he marries".

-under 2): "Does he show an affectionate side when playing with friendly, furry animals? Is his pet in love with him? Does his fish have a name?"

-under 3): "Is the word "mom" followed by a litany of disparaging comments, or does he talk about the good relationship he has with her with an air of respect?"

Og jeg avslutter som skribenten av disse 3 herlige punktene selv:
Again, take from this what you will.

Enkel oppskrift på bakepulver

I atter et anfall av å sette sammen matvarer på utradisjonelt vis, spiste jeg tomat, banan og After 8 samtidig - altså i samme jafs. Resultatet ble smaken av bakepulver og en viss redsel for eksplosjon i munnen.

Etterpå prøvde jeg kun tomat og After 8 sammen, uten at det smakte noe annet enn nettopp tomat og After 8. Banan var altså den avgjørende ingrediensen. Eller rettere sagt, sammensetningen av alle tre smaker var avgjørende, i og med at bare banan og After 8 smakte bare banan og After 8.

Konklusjon: Bakepulver kan enkelt lages av å røre sammen banan, tomat og After 8. Godt å vite for alle som liker å bake, men som syns å gå på butikken for å kjøpe bakepulver er litt vel mye forlangt.

Faris-paradokset

Alle kjenner til den kjente sangen som går som følger:

Alle drusere lyver, alle drusere lyver, men Faris-druser lyver ei.
Faris-druser lyver ei, sier jeg til deg.

Dette er ikke bare en hyggelig barnesang til glede for glade allsangere, men også en påminnelse om Faris-paradokset:

Faris sier at alle drusere lyver.
Faris er selv druser.
Ergo lyver Faris.

Hvis Faris lyver, kan det ikke være sant at alle drusere lyver.
Ergo snakker drusere sant.

Hvis drusere snakker sant, må det være riktig det Faris sier.
Ergo lyver alle drusere.
Og derfor kan ikke det Faris sier være sant.

Og hva kan Faris-paradokset brukes til? Å forvirre og uskadeliggjøre roboter, vel! Alle vet jo at roboter ikke tåler paradokser.

Konklusjon: Roboter egner seg ikke til forskning, fordi informanter gjerne er inkonsistente i sine uttalelser. Den menneskelige forsker er uerstattelig!

Eldgamle spørreundersøkelser

De to spørreundersøkelsene som for lengst er avsluttet, men som har befunnet seg øverst på svogerforskningssiden i all for lang tid, har i påvente av omgjøring til forskningspublisering blitt flyttet nederst på siden.

Pandemien kommer

Nå som svineinfluensaen kanskje muligens har krevd sitt første offer i Norge er det på tide å tenke på en oppgradering av beskyttelsesutstyret. Vi har snakket med Pan Demi ved Folkehelseinstituttet for å forhøre oss om hva som er siste nytt på verneutstyrfronten.

- De fleste er nok allerede kjent med det mest grunnleggende beskyttelsesutstyret så som munnbind, hansker, desinfiseringsmidler og pepperspray for å holde smittede på avstand", sier Demi, "Her på Folkehelseinstituttet har vi nå oppgradert til heldekkende beskyttelsesdress, vernesko, ugjennomtrengelige hansker og munnbind med filter, og dette oppfordrer vi nå resten av befolkningen til å gå til anskaffelse av." Folkehelseinstituttet har fått en finfin avtale med firmaet vwr, der hver nye bestilling av beskyttelsespakker gir bonuspoeng som i sin tur kan veksles inn i fine premier. "Dersom 100 til bestiller en slik pakke får jeg nok poeng til en vann og støtsikker lommelykt med glitter", fantaserer Demi.

Og dersom flere dødsfall kan knyttes til svineinfluensaen vil de ansatte ved Folkehelseinstituttet gå over til heldekkende hazmat-drakter.

Havren er endelig avslørt

Fotografiet til venstre avbilder en del av en brødpose som angivelig skal inneholde et "Havre brød". Jeg tolker inskripsjonene på posen dithen at de substanser som listes opp under "Ingredienser:" er bestanddelene som "Havre brød" består av. Som den observante leser vil ha oppdaget, er ikke havre nevnt på denne listen. "Havre brød" refererer altså ikke til et brød laget av havre. Hvordan skal så dette bemerkelsesverdige brødet tolkes? Orddelingen tatt i betraktning er det mulig at "Havre brød" refererer til et brød ved navn Havre. Mer rimelig er det å anta at vi har blitt lurt til å tro at havre er en selvstendig kornsort, mens det i virkeligheten er en blanding av blant annet hvetegluten, rugmel og neropan.

Svogerforskningsnytt i nettavisene: bt.no rapporterer om pinnsvin.

Lenge trodde man at pinnsvin formerte seg ved å felle en pinne som rotet seg på nærmeste sted med minst 4 cm jordsmonn, som deretter, under gunstige forhold med minst 30/32,6 nedbørsdager, grodde til et nytt pinnsvin. Etter helt nye oppdagelser vet man nå at også pinnsvin bedriver kjønnet formering: http://www.bt.no/lokalt/bergen/article859832.ece

Vi er alle en svenning

For et par uker siden ble det utformet en spørreundersøkelse som stilte spørsmålet: "Hvor mange svenning er du?" Svaralternativene var 1/2, 1, 2 og 3.

100 % av respondentene svarte "1". Det går ikke frem av undersøkelsen om det er høyden, bredden eller dybden på respondentene som er målt til 1 svenning, så man må gå ut fra at alle respondentene er 1 svenning i alle retninger, dvs. 1 kubikksvenning. På bakgrunn av homogeniteten i respondentmassen kan man konkludere med at alle nordmenn er 1 kubikksvenning. Tatt i betraktning at mange nordmenn er av annet etnisk opphav, er det rimelig å anta at resten av menneskeheten også er 1 kubikksvenning. På bakgrunn av denne overbevisende utlegningen om kubikksvenningens universelle karakter, er det herved bevist at også svensker er 1 kubikksvenning.

Måleenheten Svenning - godkjent av Universitetet i Oslo - nå også av IFFSF

I arbeidet med min masteroppgave om symboler og minnetekster på gravminner, satte jeg meg grundig inn i den tidligere forskningen på feltet. I en fotnote i en masteroppgave fra Univeristetet i Oslo fant jeg denne metodiske lekkerbisken, som har gitt opphav til den svogerforskningsvennlige måleenheten svenning:

"Av hensyn til gravens eiere samt tidsrammen for oppgaven målte jeg ikke alle gravene med metermål. Jeg tok utgangspunkt i egen kroppshøyde på 180 cm. og la til og trakk fra etter skjønn. Stikkprøver i ettertid har vist at målene stemmer +/- 20-30 cm." (Svenning L. Bernstrøm 1999:44)

Svenning er altså et lengdemål der det er en viss sansynlighet for at 1 svenning kan regnes om til mellom 150 cm og 210 cm. Den overveldende styrken ved svenning er at alt kan kjapt og greit måles nøyaktig ved øyemål. Den mest differensierte måten å måle svenning på, er å dele opp i en halv svenning. Ingen ting kan være mindre enn en halv svenning. La meg komme med et eksempel: Fjernsynsapparatets bredde er en halv svenning. Fjernkontollen til fjernsynsapparatet måles også til å være en halv svenning. Altså: målt i svenning er fjernsynsapparatet og fjernkontrollen like store.

Det er imidlertid ikke nødvendig å differensiere i halve svenninger. Å måle i hele svenninger er tilstrekkelig nøyaktig, men ved å måle i hele svenninger kan ingen ting være mindre enn 1 svenning. (Ved å måle noen til å være 0 svenning, vil dette kunne få uheldige konsekvenser for deres selvbilde som eksisterende - og i svogerforskningen er det viktig å være snill). Et eksempel: Suzanne måles til 1 svenning. Det samme gjør Suzannes undulat (regnet i halve svenninger er Suzanne 1 svenning, mens undulaten er 1/2 svenning). Svenning egner seg altså til forskning der man søker å finne likheter, også i ideologisk forskning med preferanser for det egalitære.

Svenning kan videre regnes om til å betegne f.eks. hastighet, kilosvenning i timen eller svenning per sekund. Dette kan blant annet være egnet til å revolusjonere fartsgrensene.

Jeg oppforderer herved alle til å benytte svenning som selvstendig og fast lengdemål!

Kunsten å forske

Kunsten å publisere

Vær obs på konkurrenter på markedet!

I dag har det kommet meg for øret at noen planlegger å starte opp et konkurrerende institutt til IFFSF. Dette instituttet skal visstnok gå under navnet Substitutt for baklengsforskning, hvor karrierestigen går fra Halvviter (nyansatte) til Allviter (toppstilling).

Jeg må instendig be IFFSF's ansatte om å ikke forlate vår framifrå forskningsanstalt til fordel for denne garantert ikke like framifrå forskningsanstalten! Et evt. samarbeid eller utlån av ansatte kan muligens vurderes.

"But Stark and Lofland knew better"-prinsippet, forklart ved bananforskning.

"But Stark and Lofland knew better"-prinsippet er et av de viktigste prinsipper som ligger til grunn for framifrå svogerforskning. Dette prinsippet går enkelt og greit ut på at samme hva respondentene/intervjuobjektene/kildematerialet sier, så vet forskeren best, og kan dermed overstyre funnene.

Som eksempel på hvordan dette prinsippet kan brukes i praksis, vil jeg vise til mitt eget forskningsprosjekt "Skrelling og spising av banan: den korrekte og den ukorrekte metode", gjennomført 06.04.09.

Det er hovedsakelig to måter å skrelle en hel banan på; fra den ene enden eller den andre enden. Den ene enden kan vi kalle hodeenden, som på fotografiet er der bananene henger sammen med hverandre. Den andre enden, kalt rompeenden, er den enden der de ikke henger sammen.

Forskningsundersøkelen gikk ut på å spørre 4 respondenter (forskeren inkludert) om hvordan og hvorfor de skrelte banan fra den ene eller den andre enden. 2 av respondentene (inkludert forskeren) mente at bananen skal skrelles fra hodeenden, de 2 andre mente at skrelling fra rompeenden er helt kurrant. Begge respondentene i "hodeendegruppen" argumenterte flittig for sitt syn, mens kun den ene av de to i "rompeendegruppen" argumenterte.

Kvantitativt sett var fordelingen mellom de to gruppene lik. Så da må vi vende oss til det kvalitative for å avgjøre hvilken ende det er riktig å skrelle bananen fra. I og med at forskeren selv befant seg i "hodeendegruppen", samt at respondentene i den andre gruppen klart og ubestridelig tar feil, er det selvsagt "hodeendegruppen" forskningsresultatene må baseres på. (Legg merke til at her kommer prinsippet inn; vi kunne altså ha skrevet but Z. knew better.)

For å videre vise det brilliante i "Hodeendegruppen"s innstilling til bananskrelling, kan vi se på den overveldende mengden av argumenter fra denne gruppen:

• Hodeenden har hendig tapp/håndtak som man tar tak i for enkel skrelling. Hvis man skal åpne i rompeenden må man stikke neglen e.l. inn i bananskallet for å få tak, og det blir grisete.
• Hvis man åpner fra rompeenden må man grise for å få pirket ut den lille stilken som stikker inn i bananen, for den er det ingen som spiser.
• Ved å åpne fra hodeenden får denne stilken i rompeenden en funksjon, i og med at den holder på plass bananen slik at den ikke faller ut selv om man skreller skallet helt ned.
• Når man så har spist helt ned til stilken, gir man bare bananen en lett klem i rompen, så hopper resten av bananen av stilken, uten at man trenger å grave stilken ut.
• Når man bruker bananen som telefon, er det alltid hodeenden som er nærmest munnen, for man vil ikke ha den stikkende inn i øret. Da er det klart at det er hodeenden, som allerede er nærmest munnen, som skal spises først.
• Å spise bananen fra rompeenden først, er en fornærmelse mot bananen.
  

"Rompeendegruppen" argumenterte med det følgende:

• Når man skreller bananen fra hodeenden får man en uestetisk fordelling av skrellbladene, med et av skrellbladene som mye tyngre enn de andre.

Som vi ser er "rompeendegruppen"s argument så svevende og urealistisk at det må avvises blankt. Gruppen kom med noen andre argumenter også, men siden denne gruppen allerede hadde tatt feil, valgte jeg (altså forskeren) å bare glemme disse, siden de var irrelevante. (Også her kommet altså prinsippet inn; man trenger ikke en gang vite/huske hva respondenten har sagt, for Z. knew better.)

Resultatet av bananforskningen er som følger:

• Å skrelle og spise banan fra hodeenden er korrekt, og anbefales. Denne metoden bevarer verdensfreden.
• Å skrelle og spise banan fra rompeenden er ukorrekt, og advares mot. Det er trolig at denne metoden kan føre til eksplosjon og opptøyer fra bananmiljøet.

"But Stark and Lofland knew better"-prinsippet er hentet fra boken Acts of faith, s. 122.

Fra lilla til sort: en studie av klesdrakttradisjon hos kulturvitere.

Z og Sv. presenterer herved første resultat av feltarbeid blandt kulturvitere ved Universitetet i Bergen, utført våren 2009.

En av arbeidshypotesene for prosjektet var som følger:
Kulturvitere er fortrinnsvis kvinner med flagrende, fargerike og helst lilla klær. De har dertil papegøyeøredobb i det ene øret.

Denne arbeidshypotesen ble utarbeidet i samarbeid med diverse religionshistorikere ved Universitetet i Bergen i forkant av feltarbeidet.

Resultater:

1. Hoveddelen av kulturvitermassen er kvinner, men det er også flere menn enn antatt - dog enkelte med langt hår.
2. Ingen av kvinnene går kledt slik som antatt i hypotesen.
3. Det er et overveldende flertall av kvinnene som likevel kler seg i forholdsvis samme stil. Stilen er som følger:

• Sorte klær, ofte skjørt og støvletter.
• Sort og forholdsvis kort hår (farget).
• Store ringer av sølvfarget metall i ørene.
• Nesten ingen sminke.

Da vi anser religionshistorikernes bilde av kulturviternes klesdrakttradisjon for å være fullstendig korrekt, ser vi altså av forskningsresultatene at det har vært en stor endring i identitetsmarkørene hår-, øredobb- og klesstil blandt kulturvitere. Det går altså dermed mot en mindre fargerik kultur.

Feltarbeidet pågår fremdeles.

Studium av endringer i yrkesskoleelevers bevegelsesmønstre i forbindelse med at det nærmer seg påske:

Jeg flesker til med resultatene av spontanforskning gjort på Danmarksplass i forrige uke. Da observerte jeg at 2 yrkesskoleelever, som vanligvis pleier å henge ut på nordsiden av undergangsinngangen (-nedgangen?) utenfor Krohns Pub, hadde flyttet seg til sørsiden, altså en avstand på ca. 2 og en halv meter. Etter å ha intervjuet disse 2 (hva er forresten forskjellen på "perifert bekjent" og "mer eller mindre tilfeldig" person?), fikk jeg rede på at denne endringen hadde forbindelse med påsken. Det hadde seg nemlig slik at de lette etter et påskegg (mest sannsynlig av sjokolade) og hadde funnet ut at det var tilstrekkelig å lete på strekningen fra nord- til sørsiden av denne undergangsinngangen.

Andre svogerforskningsinstitutter (dog ikke like framifrå som IFFSF)

Det finnes rundt omkring i den store vide verden flere som også driver med svogerforskning. Se på forskningen til denne mannen for inspirasjon. Mannen viser at produkter fra Clas Ohlson og et privat baderom er alt man trenger for å forske på riktig, riktig høyt nivå (men ikke framifrå, altså).

Obs! Ikke se for mange ganger på mannens side, da vi ikke vil at andre institutter skal tjene penger som sin ikke fullt så framifrå forskning. Vi vil opprettholde svogerforskningens ideelle status!

Festtale ved åpningen av Institutt for framifrå svogerforskning (IFFSF)

Hurra! Nu er dagen endelig opprinnet. Nu starter en ny æra. Fra i dag skal resultatene fra framifrå svogerforskning skinne over vårt ganske land, og forhåbentligvis langt inn på amerikanske servere på internettets fortreffelige, internasjonalitetske utstrekning!

Så la oss nu klippe snoren: herved erklæres Institutt for framifrå svogerforskning (IFFSF) for åpnet!