Åpen diskusjon om anonymitetsreglement for IFFSF

I snarlig etterkant av publiseringen av svogerforskningssvaret på problemstillingen "Er svogerforskningen en lek?", ble Bror anonymisert ved å bruke **** - en anonymiseringspraksis som udiskutabelt etterfølger svogerforskningsetikken.

Det er imidlertid flere anonymiseringsmåter ute og går på vårt framifrå institutt. Vi vil her presentere tre hovedtyper anonymiseringsmåter som vi personlig finner kurante, og som på ingen måte utelukker hverandre.

Type 1: Tostavelsesanonymisering

Tostavelsesanonymisering består av to stavelser. De kan være kjønnet eller ukjønnet, og de tre hovedundertypene i denne gruppen er:

• N.N. (leses ennenn)
• Mamma
• Pappa

Fordelen med tostavelsesanonymiseringstypen er at betegnelsene er i generell bruk over hele landet hele tiden, og derfor velegnet til å anonymisere informantene. De har også en struktur som gjør at de kan behandles grammatisk som navn, f.eks gis genetivs-s. Dette letter formidlingen - det blir enklere for leseren å følge teksten. Betegnelsenes struktur gjør også at flere informanter kan betegnes som f.eks "mammaene", "pappaene", eller "ennenne", som da kan erstatte f.eks formuleringen "alle informantene" - som jo er nødvendig å beskytte gjennom anonymisering.

Type 2: Symbolanonymisering

Som oftest foregår symbolanonymisering ved at antall bokstaver i informantens navn, erstattes med samme antall like symboler. Noen eksempler på symboler som kan brukes følger:

• *
• -
• %
• $
• ]

F.eks. vil navnet Roger-Eilert Anders Johnsen-Knutsen, ved bruk av symbolet * bli til *****-****** ****** *******-*******. Fordelen med symbolanonymisering er , som vist, at det går raskt, og det pynter opp teksten.

Type 3: Mr. X-anonymisering

Mr. X-anonymisering gjøres ved at informanten blir gitt en bokstav. Dette kan gjøres på tre måter:

• Bokstaven er initialen til et av informantenes eget navn.
• Bokstaven er tilfeldig.
• Bokstaven er valgt alfabetisk.

Her vil vi nøye oss med å beskrive fordelen ved bruk av alfabetisk valgt bokstav. Fordelen med dette er den at antallet informanter, uansett forskningsprosjekt, begrenser seg selv. Siden det norske språk kun inneholder 29 bokstaver, kan forskningsprosjektet altså ikke ha mer enn 29 informanter. I et hvert forskningsprosjekt er det viktig ikke å gape for høyt, men å begrense sitt kildemateriale til det overkommelige. Det må forresten her gjøres oppmerksom på de svogerforskningsetiske retningslinjene som anbefaler å aldri ha mer en 10 respondenter! Dermed kan man likså godt bruke de to andre undertypene av Mr. X-anonymiseringstypen også.

Vi anbefaler IKKE å anonymisere ved bruk av tall eller navn. Av tall er det rett og slett for mange. Og navn er jo nettopp det vi ønsker å unngå å bruke.

Er svogerforskningen en lek?

Etter svogerforskningspubliseringen av resultatene fra forskningsprosjektet om svogerforskningen som en dans på roser, ble følgende spørsmål stilt til instituttet fra en person som kaller seg "pappa": "Svogerforskningen er nok en dans på roser, men er den også en lek?"

I mitt svar til vedkommende sa jeg at problemstillingen ville bli gjenstand for svogerforskning, men at vi antok at seksjon for latskap, unnasluntring og kjipatriks nok ikke ville ha kapasitet til å ta på seg denne jobben, og jeg oppfordret derfor andre svogerforskere til å finne tid til dette.

Nå har vi på seksjon for svogerfilologi funnet denne tiden, og har derfor tatt på oss oppgaven ved å svogerforske på om svogerforskningen er en lek. Metoden vår seksjon følger er, som tidligere nevnt, å benytte oss av Google Translate. Vårt teoretiske utgangspunkt i henhold til akkurat denne problemstillingen, bygger på følgende resonnement:

Svaret på et spørsmål ligger allerede immanent i selve spørsmålet, slik at idet spørsmålet konfronteres med verden, vil svaret tre frem. Denne konfrontasjonen kan operasjonaliseres ved å filtrere spørsmålet gjennom alle verdens språk som til enhver tid er tilgjengelig på Google Translate.

Vår konkrete analyseteknikk akkurat i dette tilfellet har derfor vært å skrive inn spørsmålet på norsk, for så å oversette fortløpende fra språk til språk i alfabetisk rekkefølge (japansk ble utelatt av grunner som vi ikke vil kjede leseren med å utbrodere her), for så å oversette tilbake til norsk når hele prosedyren var gjennomgått.

Spørsmålet: "Er svogerforskningen en lek?"

Svaret på spørsmålet ble et rungende: "Problemer med Bror og spillere!"

Her må det gjøres oppmerksom på at Bror med stor B er et svensk mannsnavn, og har da ikke noe å gjøre med slektsforhold. Hvis vi skal oppsummere kan vi altså konkludere med at svogerforskningen, på grunn av problemer med Bror og et ukjent antall anonyme spillere, umulig kan betegnes som en lek. Vi oppfordrer herved Bror til å slutte med å sabotere svogerforskningen!

Ps! Det er verdt å merke seg for fremtidige oversettere at overgangen fra grammatisk spørsmål til grammatisk påstand skjer idet spørsmålet oversettes til finsk. Vi overlater dog til fremtidige svogerfilologer å avgjøre om det er tilstrekkelig å stanse ved oversettelsen til finsk, eller om man vil fortsette filtreringen gjennom hele språkrekken for å få finslipt svaret.

Er svogerforskningen en dans på roser?

Et spørsmål vi minst én gang har stilt oss selv, og som vi antar svogerforskere verden rundt daglig blir konfrontert med, er om svogerforskningen er en dans på roser. Et spontant, dyptgripende funn er at svaret på dette spørsmålet, som oppildner til selvransakelse, er som følger:

Om svogerforskningen er en dans på roser, avhenger av hvorvidt gulvdekoren hos svogerforskeren er rosemønstret. Dette kan illustreres meget overbevisende ved følgende fjonge graf (til høyre).

I grafetiketten har vi brukt ordet gulvteppe, men vi anerkjenner også rosemønstre på andre typer gulvbelegg (laminat, fliser, jordgulv, utskjæringer i klikkparkett o.l.) Vi anerkjenner også gulv laget av faktiske roser.

Ny seksjon: Seksjon for framifrå svogerfilologi

Herved åpner vi en ny seksjon ved instituttet: Seksjon for framifrå svogerfilologi.

Seksjonen vil arbeide intenst med filologisk arbeid, med nitidige studier av gamle og nye tekster, kun ved hjelp av det framifrå filologiske metodeverktøyet Google Translate!

Vi vil åpne seksjonen ved å presentere en nitidig og framifrå oversettelse av en tekst fra boken "Profeten" av Khalil Gibran:

Norsk (opprinnelig språk): "Når dere arbeider, blir dere en fløyte i hvis indre timenes hvisking blir til musikk. Hvem av dere vil være en taus og stille rørfløyte når alle andre synger sammen?"

Som vist, gir dette ingen mening. Derfor trengs en oversettelse og fortolkning. Forskningsmetoden vil være å oversette først fra norsk til polsk, så fra polsk til spansk, så fra spansk til japansk, og så til slutt fra japansk til norsk. Da vil den rene, klare og egentlige mening tre frem.

Vi gjentar det norske utgangspunktet: "Når dere arbeider, blir dere en fløyte i hvis indre timenes hvisking blir til musikk. Hvem av dere vil være en taus og stille rørfløyte når alle andre synger sammen?"

Polsk: "Podczas pracy, będzie flet, na którego wewnętrznej Timenes szept zamienia się w muzyce. Kto z was jest cichej rørfløyte, podczas gdy wszyscy śpiewają razem?"

Spansk: "Durante la operación, será flauta, cuya Timenes susurro interior se convierte en música. ¿Quién de ustedes es un rørfløyte tranquila, mientras todos cantan juntos?"

Japansk: "操作中に、内側のささやきをリッピングフルート、される音楽になります。あなたは誰なrørfløyteは、すべての一緒に歌いながら?"

Norsk: "Under drift, vil den indre hviske Rippingufuruto være musikk.Rørfløyte hvem du synger alle sammen?"

Ut fra dette kan vi altså konkludere med at dette egentlig er en tekst om Rippingufuruto, en dimensjon i teksten som ikke kommer frem i den første norskversjonen av teksten. Dette tyder på at Khalil Gibran driftet rørfløyter, kanskje en rørfløytefabrikk, men at Rippingufuruto, som den sniken han var, ikke gjorde arbeidet ordentlig, men kun satt og hvisket og oppildnet til allsang blandt arbeiderne. Dette førte til falitt for rørfløyteindustrien, og Khalil Gibran huskes derfor ikke i dag som den rørfløytemagnaten han egentlig var, men kun som en "dikter" av refs av ansatte.

En seier for biologien!

Observasjon: Alle flyvertinner er blonde. (Én flyvertinne med mørkere hår ble også observert, men da vedkommende ikke var uniformert på samme måte som andre flyvertinner - hun hadde blandt annet ikke blondt hår - ble hun derfor tatt ut av materialutvalget.)

Tatt i betraktning de siste tiders debatt, er det to mulige forklaringer på dette:

1. Rasjonell, biologisk forklaring:

Genet for flyvertinnemodus befinner seg i samme gengruppe som genet for blondt hår, og vil derfor alltid opptre samtidig (bortsett fra hos de mennesker der det ikke gjør det, men de er, av svogerforskningsetiske hensyn, tatt ut av materialutvalget).

2. Flåsete og nesten kjønnsforskningsaktig samfunnsvitenskapelig spekulasjon:

Det har dannet seg en gruppespesifikk kultur, som gjør at alle flyvertinner søker til de samme identitetsmarkørene, og at de som ikke har blondt hår fra før, farger det for å passe inn i gruppen (dette trenger ikke være bevisst, men ubevisst oppførsel).

Siden jeg som samfunns-/humanioraforsker er forpliktet til å uttale meg om biologi, er derfor konklusjonen forklaring 1!

Klinisk testing av svogerforskning

Nyere svogerforskning viser at lesing av svogerforskning kan medføre akutt krampe i mellomgulvet. I neste omgang kan dette ha en gunstig slimløsende effekt på luftveiene.

Langtidseffekter og eventuelle senskader knyttet til lesing av svogerforskning er ennå ikke fullstendig kartlagt. Lesere oppforderes derfor til å rapportere om effekter og bivirkninger av svogerforskningen.