Ornitologi i Oslo

På denne bloggen (klikk, det er en link) rapporteres det om klassedeling av Oslo også blant fugler! IFFSF finner dette meget interessant!

Ny fugleart oppdaget!

Det er et kjent og allment akseptert prinsipp at det man kommer på først, som regel er det riktige. På bakgrunn av dette kan vi herved erklære at en ny fugleart er oppdaget: Dingsemeis.

Oppdagelsen skjedde på følgende måte:

Sv. og Z. satt i sofaen og spiste, og så ut av vinduet. "Se" utbryter Sv., "en fugl". Hvorpå Z. repliserer "Ja, det må være en .... en dingsemeis." Så var den altså oppdaget -dingsemeisen.

Dingsemeisen (latinsk: dingsus tromsøensis meisis) kan beskrives som en fugl på størrelse med en middels meis eller en liten dings. Den er kremhvit og svart/brun. Akkurat som en kremhvit og svart/brun dings. Dingsemeisens sang/kallerop er uhørt, men vi antar at den er "mellom bakkar og bjerg" etterfulgt av en nokså monoton "dingsus-dingsus-dingsus-dingsus".

Vi vil med dette hilse dingsemeisen velkommen inn i vår fauna og inn i forskningen. I og med at det kun er observert ett eksemplar, må dingsemeisen foreløpig betraktes som en rødlisteart, som mest sannsynlig ikke formerer seg på vanlig måte, men dør og gjennoppstår etter phoenix-prinsippet.

Kunsten å formidle

Hva er egentlig forskningsformidling?

Som H. påpekte i kommentarfeltet til forrige forskningsinnlegg, er det viktige i forskningsformidling ikke anonymisering av informanter eller fakta, men den gode historien.

Nå har hvitevareprodusenten Whirlpool inspirert meg til å videreutvikle en brukbar definisjon av forskningsformidling. Whirlpool kunne nemlig frisk og frimodig opplyse meg om det følgende om vår nye vaskemaskin:

"Ved å velge 'Bomull 95°', vil dette programmet eliminere bakteriene i plaggene dine. Denne bakteriedrepende virkningen er blitt testet ut ifølge metodene i standaren NF EN 13697 av november 2001."

Altså: bakterier drepes ved kokevask. Wow.

Mitt forslag til definisjon av forskningsformidling vil derfor være:

Forskningsformidling er kunsten å benytte fjonge nok ord til at det høres ut som om det som allerede er alminnelig kjent, er nytt og revolusjonerende.