7 nettressurser for svogerforskere

For en tid siden fikk IFFSF omtale på den nesten like framifrå bloggen Sonjas Ordentlige Blogg. Som en respons på denne omtalen fant vi i IFFSF ut at vi skulle presentere 7 nettressurser for svogerforskere. I tråd med mottoet: "Hvorfor gjøre idag det du kan få andre til å gjøre imorgen?" har seksjon for latskap, unnasluntring og kjipatriks fulgt sin vanlige prosedyre for innhenting av forskningsressurser ved å la resultatene komme til oss. (Gidder ikke unnasluntreren komme til fjellet, får fjellet komme til unnasluntreren.)


Nettressursene som kom til oss er følgende:

1. Google Is Your Friend - Av og til hender det at man får spørsmål som man av hensyn til arbeidsmengden helst vil slippe å svare på.Heldigvis gjør GIYF jobben for deg!
2. Graphjam - En positiv trend i tiden er den økende aksepten for å vise komplekse sammenhenger ved enkle grafiske fremstillinger. Et utmerket verktøy for forskningsformidling, helt i IFFSFs ånd!
3. Opplysningskontoret - nettavis med aktuelle saker fra inn- og utland.
4. Sloganmaker - Skriv inn IFFSF og trykk på knappen!
5. Encyclopedia Dramatica - Egentlig en NotSafeForWork side, men så lenge vi ikke jobber vil det aldri bli et problem...
   
6. Her slutter internett - Vi er helt enige her, unnasluntring gjør seg best IRL!
7. The 7 Most Impressively Lazy Employees - Av åpenbare grunner tok det en stund å få ferdig dette innlegget. Vi måtte liksom finne noe som kunne være en verdig finale. Gleden var derfor stor da denne artikkelen kom rekende på en fjøl. Vi innser samtidig at vi fortsatt har mye å lære.
   
   
   

Og siden det er 17. mai idag, sier vi gratulerer med dagen fra unnasluntringsseksjonen, før vi blir hentet av privatsjåfør og kjørt til gratis lunch!

Poenget med akademisk skriving

Til opplysning og støtte for nye svogerforskarar, og stadfesting for gamle erfarne:

Denne komprimerte, men effektive grafiske framstillinga illustrerer korleis tilrettelagde verkemiddel har potensiale til å revolusjonera forskingsformidlinga: I tillegg til å avsløra meininga med livet akademisk skriving, viser han det essensialiteten i ein tittel som effektivt kommuniserer akkurat det han bør.

For dei som likar teskeier: Dagsaktuelt eksempel frå akademikarkvardagen.

Forelesning klokken 8 om morgenen - bra eller dårlig?

Hvert semester på universitetet er det alltid en eller flere forelesninger som foregår klokken 8 om morgenen. I løpet av de tretten ukene semesterert går over går man gjerne fra en full klasse ved begynnelsen av semesteret til rundt en tredjedel ved semesterslutt. En av foreleserne på universitetet stilte spørsmål ved dette, og som B-menneske syns jeg at svaret egentlig er ganske åpenbart: Det er jo altfor tidlig å begynne med en forelesning klokken 8. Foreleseren ba alle om å komme på forelesning fordi man visstnok får bedre karakterer og gjør det bedre generelt hvis man går på forelesning. Fant ut at jeg kunne jo likegodt forske litt på området, det er jo perfekt forskning for en Svogerforsker, og samtidig litt trist at det bare er oss Svogerforskere som forsker på noe så viktig som dette.

Jeg fant noen informanter som vi kan kalle Rød, Blå og Gul. Fant også en informant ved en tilfeldighet som vi kaller Grønn. For ordens skyld kan jeg informere om at vi får bade levert ut utskrift av forelesningsmaterialet som blir presentert på power point, og forelesningen blir spilt inn og lagt ut på universitetets sider senere på dagen.

Informant Rød forteller meg at eneste grunnen til at hun er på forelesning klokken 8 om morgenen er fordid et er umulig å få parkering hvis man ankommer universitetet senere på dagen. Siden Rød allerede er på universitetet kan hun like gjerne bare gå på forelesning så har hun noe å gjøre på.

Informant Blå, derimot, har ikke bil og kan ta bussen hvis hun vil, men informant Rød pleier som regel å plukke opp informant Blå hver morgen når det er forelesning klokken 8 og informant Blå har ikke noe valg i å gå på forelesning ettersom informant Rød nesten drar henne med seg. Men, informant Blå bestemmer seg noen ganger for å sove lenge på torsdag morgen fordi sengen ofte vinner kampen mellom sengen og forelesningen. Hvis informant Blå dukker opp på forelesningen klokken 8 torsdag morgen blir hun alltid sett med en kaffekopp i hånden.

Både informant Rød og informant Blå er enige i at hvis det ikke var for parkeringsproblemene senere på dagen så hadde de nok vært hjemme og sovet i stedet.

Informant Gul har en festlig historie. Informant Gul dukker nemlig opp på universitetet tidlig på dagen, men gidder aldri å dukke opp på forelesning. I stedet tilbringer hun dagene på biblioteket med laptopen sin.

Informant Grønn ble med i denne undersøkelsen ved en tilfeldighet. Hun syns klokken 8 er altfor tidlig å gå på forelesning og foretrekker heller å ligge hjemme I sengen for å sove videre. Det viser seg at veldig mange deler denne holdningen, for ved en prøve vi hadde nylig dukket det opp minst dobbelt så mange mennesker som vanlig. De fleste av dem hadde hverken informant Rød eller informant Blå sett før.

Ved hjelp av mine fire informanter kan man altså trekke konklusjonen om at en forelesning klokken 8 ER altfor tidlig, og at man heller burde la dagen begynne tidligst klokken 10. (Det kan eventuelt strekkes til klokken 9:30)

Angående påstanden foreleseren kom med om at de som kommer på forelesning har bedre karakterer enn de som ikke kommer så vil jeg gjerne ha det sagt at jeg har motbevist denne teorien. Informant Rød og informant Blå har hvertfall ikke toppkarakterer selv om de dukker opp på forelesning. Dessverre mangler det informasjon fra informant Gul og informant Grønn på dette området, men da tar jeg utsagnet “den som tier, samtykker” til bruk og konkluderer med at det å gå på forelesning har IKKE noen sammenheng med gode eller dårlige karakterer.

Svogerforskere attraktive på arbeidsmarkedet!

Undersøkelser viser at minst 5 av 9 svogerforskere har kommet i lønnet arbeid etter ansettelse ved IFFSF. 4 av disse 5 er ansatte i vitenskapelige stillinger i komplementære, akademiske institusjoner. Hele 9 av 9 svogerforskere mottar med jevne mellomrom penger på kontoen.

Det er herved bevist at å bli svogerforsker er første steg på en lang og rik karriere!

Fra venstre: Z., Sv., S., H., _-oOo-_ og Metteius. Seriamis og S?@§0n står rett til høyre for kameravinkelen.

Temperaturmåling av kampen mellom forskning og religion

Jeg har tidligere belyst hvordan svogerforskningen har legitimitet i befolkningen. Resultatene har vært både nedslående og oppløftende. Nå kjære kolleger, har det imidlertid vist seg at religion har kastet seg på banen for å delegitimere svogerforskningen. 

Kanskje ser min informant slik ut?

Under formidling, i sosiale medier (ja, IFFSF følger selvsagt med i tiden), av de aller nyeste forskningsresultatene på spillteorifronten, fant en troende på å forsøke seg på delegitimering av - hold dere fast, det var nemlig ikke kritikk av forskningen i seg selv, men av: svogerforskerkollegiet. Den troende spydde ut følgende fra sin ildtunge:

"Dette ble for mange tall. Jeg holder fast på troen på at dere er elendige til å stokke."

Bruken av ordet "troen" og formuleringen "jeg holder fast på" viser tydelig at vi har med en fundamentalistisk, religiøs person å gjøre. At vedkommende i det hele tatt har mot til å skrike ut sine meninger mot svogerforskningen, viser at religion må stå bak, har trappet opp kampen mot forskningen og sender sine svakeste bondebrikker ut på slagmarken.

Som alle vet er det kun religiøse argumenter som fungerer på religiøse mennesker, og jeg svarte derfor informanten med "Din vantro hund!" Kanskje jeg også skulle ha fortalt vedkommende om "But Stark and Lofland knew better"-prinsippet, men antok at vitenskapelige argumenter var fånyttes mot slike mennesker.

Spillteoretisk gjennombrudd: Ny dimensjon oppdaget!

For en tid tilbake gikk vi til innkjøp av spillet Geni historie, et kunnskapsspill med terninger og spørsmålskort. Det er seks spørsmål på hver av kortene, og man kaster terning for å avgjøre hvilket spørsmål som skal leses. Teoretisk sett består altså spillet av seks ganger så mange spørsmål som spørsmålskort. Empiriske data viser en helt annen virkelighet. 

Allerede etter andre gang vi spilte spillet ble mistanken vakt. Av en eller annen grunn trillet terningen slik at vi fikk de samme spørsmålene som ved førte spilleomgang. Dette ledet frem til følgende hypotese: Forholdet mellom terning og spørsmålskort preges i en indexdimensjon slik at det øverste kortet i bunken vil være bestemmende for hvilket symbol som dukker opp på terningen, og favoriserer tidligere stilte spørsmål.

Ved tredje gjennomspilling ble hypotesen testet. Av de 38 spørsmålene som ble stilt i denne omgangen var 16 spørsmål gjentagelser fra andre spilleomgang, mens 22 var nye. Tatt i betraktning at bare en liten andel av kortene var brukt i andre spilleomgang, og at kortene var godt stokket, er 16 gjentatte spørsmål en høy andel.  Hadde alle kortene som ble brukt i tredje spilleomgang også blitt brukt i andre spilleomgang vil det statistisk sett vært 1/6 sjanse for å få gjentatte spørsmål. Gjort om til prosent blir dette en forventet gjentagelsesprosent på 16,7 %. Nå er det imidlertid å forvente at flere av kortene i det aktuelle eksperimentet ikke tidligere var brukt, og dermed heller ikke kunne gjentas. Den forventede statistiske gjentagelsesprosenten må altså være på under 16,7%. Likevel viser det seg at hele 16 av 38, som vil si 42 % var gjentagelser. Gentagelsene var med andre ord langt fra tilfeldige. De empiriske data bekrefter dermed hypotesen, og det må regnes som bevist at det faktisk eksisterer en indexdimensjon som styrer spillets gang. Dette kan også være med på å forklare hvorfor plasseringen på yatzy-blokken bestemmer hvem som vinner og taper. Se tidliger innlegg om yatzy her og her.