De fødte svogerforskere

De fleste har nok en oppfatning av at svogerforsker er et yrke. Selv om mange bedriver svogerforskning - og noen få bedriver framifrå svogerforskning - er det noe man gjør, og ikke er fra naturens side. Det finnes imidlertid noen som er svogerforskere fra naturens side!

Lærebokforfatteren Ragnvald Ribsskog  beskriver nemlig naturfolk (også kjent som primitive) på følgende måte: "For ham er det slik: er det tenkt eller drømt, er det virkelighet." (Ribsskog 1942: 5) Og er ikke det innbegrepet av svogerforskning?

Pantomimeparadigmet

NRK har i disse dager begynt å sende en serie om vitenskapens historie. En inspirerende serie, med rom for ettertanke, og da særlig hvis man ikke følger så godt med på hva som blir sagt. Et hovedmoment i gårsdagens episode var at vitenskapen gjorde et betydelig fremskritt i det man begynte å beskrive verden matematisk. Fra å beskrive med ord, begynte man å beskrive med tall. Nå har man holdt på med å beskrive verden med tall en god stund, og det er på tide å bringe vitenskapen et skritt videre. Mye tyder på at f.eks. kvantefysikk ville blitt langt mer tilgjengelig og pressis hvis dens matematiske innhold ble oversatt til pantomimens språk. Pantomimen har også et annet fortrinn fremfor matematikken: den skaper ikke det samme skillet mellom kvantitativ og kvalitativ forskning, eller mellom hard og myk vitenskap. Pantomimen kan derfor fremme det tverrfaglige samarbeidet i akademia, som nå er i kommingen.

Min informant Bob Z Kåre (anonymisert med omsluttende navneanonymisering) jobber innenfor vitenskapen, og testet den banebrytende vitenskaplige pantomimen: Jeg stilte følgende spørsmål: Hva har pantomimen å tilføre vitenskapen som vitenskaplig språk?

"Du så at jeg først laget et vitenskaplig rom for meg selv. Så leste jeg skriftene, og så oppdaget jeg jo at Kepler hadde rett, at planetene gikk i bane rundt solen. Pantomimen tillot meg å se på solen som mitt eget hode, og da ble det lyst. Og jeg føler at dette har gitt meg en ny type innsikt i hvordan jeg kan kombinere teorier fra naturvitenskapen med teorier fra humanioravitenskapen med mitt eget ego. Og jeg syns ikke at det matematiske språket ga en slik mulighet, noe jeg er sikker på har holdt vitenskapen tilbake, og hemmet den revolusjonen vi trenger for å komme videre."

Som vi ser står vi på terskelen til et nytt vitenskaplig paradigme.

Eksplosiv heksebestand

På skolen lærer man at heksejakt er noe som hører fortiden til. Statistikk fra avisdatabasen Atekst viser imidlertid noe ganske annet. Før 1980 er heksejakt nærmest ikke-eksisterende, mens heksejakten virkelig tar av på 2000-tallet. 2008 er et toppår med hele 1440 artikler om heksejakt i Skandinavia. Dette er et tydelig bevis for at heksejakten har eksplodert. 1440 hekser må betraktes som et minimumstall for antall hekser som ble brent i Skandinavia i 2008, da flere hekser kan være beskrevet i samme artikkel, og vi her må regne med betydelige mørketall. Man kan spørre seg om det ville være på sin plass å innføre kvoteregulering av heksejakten, eller om heksejakten snarere burde intensiveres for å få bukt med hekseplagen. Statistikken viser imidlertid en betydelig nedgang i 2009 og 2010. Kanskje har man gått lei av å jakte heks, og gått tilbake til småvilt og elg. Kan hende er også heksebestanden, i likhet med lemmen, noe ustadig. En ting er imidlertid sikkert: hekseforskningen vil ikke gi seg før alle fakta har kommet på bordet.

Svogerforskningen når ut til folket!

I anledning vår sidevisning nr. 1000 (ja, det er helt sant, vi har i dag sidevisning nr. 1000!), og i anledning at det nå er empirisk belagt at instituttet faktisk når ut til folket (se her)  tenkte jeg det kunne være passende å presentere litt statistikk. Ved å ta utgangspunkt i statistikken på vår eminente og framifrå hjemmeside, har vi kommet frem til noen oppsiktsvekkende funn!

1. Når på året er mennesker mer mottagelige for forskning?
Vårt framifrå institutts hjemmeside har hatt følgende besøkskurve:

Av dette kan vi rask og greit fastslå at det er på høsten folk er mest mottagelige for forskning. Hvorfor har det seg slik? Antagelig skyldes det behovet for ekstra stimulans av hjernen idet vi går inn i en roligere tid på året, der uteaktivitetende avtar. Kanskje enda mer interessant er det faktum at det før juni 2010 ikke har vært noe som helst aktivitet! Før juni 2010 har det altså vært ingen interesse for forskning! At IFFSF ble opprettet har derfor vært av avgjørende betydning for verdensbefolkningens interesse for forskning. Dette er absolutt framifrå funn.

2. Hvilken type forskning er folk interessert i?

Som tabellen over fleste sidevisninger viser, kan vi slå fast en stor, gledelig nyhet for dem som ikke liker svettelukt og tåsos: folk flest er faktisk storlig interessert i personlig hygiene! En mulig forklaring for at denne forskningen er så mye lest, er imidlertid at folk er mer pliktoppfyllende enn renslige, slik at når WHO kommer med retningslinjer, så blir de fulgt av plikt og ikke av renslighet. Uansett - den gode og friske offentlighet går en framifrå tid i møte.

WHO har tala: Nye retningslinjer for personleg hyg... 9. sep. 2010, 6 kommentarer 41 Sidevisninger

"Trivelig bunkers med toalett" - En Tromsøboligsal... 5. sep. 2010, 6 kommentarer 30 Sidevisninger

Fra lilla til sort: en studie av klesdrakttradisjo... 4. apr. 2009 12 Sidevisninger

"Rom for unnasluntring" på BAS 19. aug. 2010, 2 kommentarer 7 Sidevisninger

Ny hjerneskade oppdaga og investigert 27. jan. 2010, 1 kommentar 6 Sidevisninger

Svogerforskning fra Sverige: Cocktail Internationa... 6. juni 2010, 3 kommentarer 6 Sidevisninger

Nettdebatt-vs.-intelligens-lov 21. jan. 2010, 4 kommentarer 3 Sidevisninger

Gubbefrykten tar oss! 11. juni 2010 3 Sidevisninger

Nye sataniske vers 17. okt. 2010 3 Sidevisninger

Åpen diskusjon om anonymitetsreglement for IFFSF 30. apr. 2010, 15 kommentarer 3 Sidevisninger

Mer urovekkende er det at folk er nesten like interessert i bunkerser med toalett, noe som muligens ikke går helt overens med kravet til renslighet (siden det er et allment kjent faktum at bunkerser som oftest er muggstukne og fuktige, noe som ikke akkurat innbyr til teselskap for Foreningen for uhyre nøye renslighet og mot mugg). Noe som stikker meg personlig i hjertet er mangelen på interesse for anonymitetsregler, men vi ser at folk faktisk ikke er mindre interessert i det enn i intelligens, gubber og sataniske vers. Det kan være en svogerforskers trøst i nøden.

3. Hvem er interessert i forskning?

Som vi ser av tabellen over besøk på IFFSFs hjemmeside, er det skremmende få nasjoner som er interessert i forskning; kun 10. Av en eller annen grunn slår nordmenn briter langt ned i støvlene når det gjelder forskningsinteresse. En sannsynlig forklaring tar utgangspunkt i Kari Jaquessons lynneteori. I følge Jaquesson er alle mennesker født med et arvelig lynne, noe hun eksemplifiserer med at noen bare sitter i sofaen og ber noen andre om å hente kaffen, mens noen spretter opp og henter kaffen til de andre. I og med at briter for det meste drikker te, mens Norge ligger på toppen i kaffedrikking, kan det være at nordmenn rett og slett har et lynne for forskningsinteresse.

Norge 682 USA 171 Danmark 45 Saudi-Arabia 17 Nederland 14 Canada 10 Polen 10 Russland 10 Sverige 6 Storbritannia 4

På den annen side er det også mulig at Norge nå er inni sin andre opplysningstid. I opplysningstiden kom man seg nemlig ut av den mørke middelalder på grunn av innflytelse og kunnskap fra den arabiske verden. I dag kommer det mange muslimer til Norge, og disse bærer mest sannsynlig med seg forskningsinteresse. Dette bekreftes av at Saudi-Arabia ligger på fjerdeplass over de mest forskningsinteresserte nasjoner.

Det er altså noen oppsiktsvekkende funn statistikken viser, og som svogerforskere kan vi slå fast at svogerforskning hjelper!