Intervju med forsker fra IFFSF: Hva er svogerforskning?

fredag 30. april 2010

Åpen diskusjon om anonymitetsreglement for IFFSF

I snarlig etterkant av publiseringen av svogerforskningssvaret på problemstillingen "Er svogerforskningen en lek?", ble Bror anonymisert ved å bruke **** - en anonymiseringspraksis som udiskutabelt etterfølger svogerforskningsetikken.

Det er imidlertid flere anonymiseringsmåter ute og går på vårt framifrå institutt. Vi vil her presentere tre hovedtyper anonymiseringsmåter som vi personlig finner kurante, og som på ingen måte utelukker hverandre.

Type 1: Tostavelsesanonymisering
Tostavelsesanonymisering består av to stavelser. De kan være kjønnet eller ukjønnet, og de tre hovedundertypene i denne gruppen er:
  • N.N. (leses ennenn)
  • Mamma
  • Pappa
Fordelen med tostavelsesanonymiseringstypen er at betegnelsene er i generell bruk over hele landet hele tiden, og derfor velegnet til å anonymisere informantene. De har også en struktur som gjør at de kan behandles grammatisk som navn, f.eks gis genetivs-s. Dette letter formidlingen - det blir enklere for leseren å følge teksten. Betegnelsenes struktur gjør også at flere informanter kan betegnes som f.eks "mammaene", "pappaene", eller "ennenne", som da kan erstatte f.eks formuleringen "alle informantene" - som jo er nødvendig å beskytte gjennom anonymisering.

Type 2: Symbolanonymisering
Som oftest foregår symbolanonymisering ved at antall bokstaver i informantens navn, erstattes med samme antall like symboler. Noen eksempler på symboler som kan brukes følger:
  • *
  • -
  • %
  • $
  • ]
F.eks. vil navnet Roger-Eilert Anders Johnsen-Knutsen, ved bruk av symbolet * bli til *****-****** ****** *******-*******. Fordelen med symbolanonymisering er , som vist, at det går raskt, og det pynter opp teksten.

Type 3: Mr. X-anonymisering
Mr. X-anonymisering gjøres ved at informanten blir gitt en bokstav. Dette kan gjøres på tre måter:
  • Bokstaven er initialen til et av informantenes eget navn.
  • Bokstaven er tilfeldig.
  • Bokstaven er valgt alfabetisk.
Her vil vi nøye oss med å beskrive fordelen ved bruk av alfabetisk valgt bokstav. Fordelen med dette er den at antallet informanter, uansett forskningsprosjekt, begrenser seg selv. Siden det norske språk kun inneholder 29 bokstaver, kan forskningsprosjektet altså ikke ha mer enn 29 informanter. I et hvert forskningsprosjekt er det viktig ikke å gape for høyt, men å begrense sitt kildemateriale til det overkommelige. Det må forresten her gjøres oppmerksom på de svogerforskningsetiske retningslinjene som anbefaler å aldri ha mer en 10 respondenter! Dermed kan man likså godt bruke de to andre undertypene av Mr. X-anonymiseringstypen også.

Vi anbefaler IKKE å anonymisere ved bruk av tall eller navn. Av tall er det rett og slett for mange. Og navn er jo nettopp det vi ønsker å unngå å bruke.


15 kommentarer:

  1. Hmmm mamma, pappa og ennenn høres jo egentlig bra ut, syns jeg. :D Men man må jo være forsiktig med å bruke mamma og pappa ettersom ikke alle mulige informanter er en mamma eller en pappa.

    SvarSlett
  2. Selv for å være en åpen diskusjon synes vi at dette var en noe vel kritisk innvending. Flisespikkeri kaller vi det! Men vi moraliserer selvsagt ikke over andre svogerforskeres forskningspraksis - slik moralisering hever vi oss over!

    SvarSlett
  3. Er NN = ennenn eller er det lik to siden det er en dobbel N?

    SvarSlett
  4. Hm.... nok en kritisk innvending. Som vi selvsagt tar seriøst her ved vårt eminente institutt!

    Om N.N. er lik to, kommer, slik vi ser det, an på uttalen. Hvis N.N. uttales som enen, ser vi problemet med at dette kan misforstås som to. Å betegne én informant som to kan være forholdsvis misvisende, og kan, foruten å forvirre leseren, åpne for juks og fanteri med forskningsresultatene.

    Et annet problem med bruken av N.N. er at bokstaven n ofte brukes i statistikk som betegnelse for "alle". At én informant da betegnes som "alle alle" kan i tilfeller der alle er mer enn én også sies å være misvisende.

    Tatt i betraktning de kritiske innvendingene mot tostavelsesanonymiseringstypen som her er kommet, oppfordrer vi til forsiktighet ved bruk av denne typen anonymisering i fremtiden!

    SvarSlett
  5. Forøvrig vil jeg legge til at jeg skjønner hvem denne "pappa" er, og at det derfor er viktig å bemerke at man gjennom tostavelsesanonymisering ikke alltid nødvendigvis oppnår den ønskede anonymiseringseffekt.

    SvarSlett
  6. Jeg stemmer for at alle informanter tildeles et dobbeltnavn som består av deres eget navn + Bob eller Kåre. Ikke så anonymt, men nesten like underholdende for leseren som en adjektivhistorie. Alle forskere med respekt for seg selv vet dessuten at formidling av en god historie er viktigere enn uvesentligheter som anonymisering og fakta.

    SvarSlett
  7. H-Bob har et godt poeng her!

    SvarSlett
  8. Ville da anonymiseringen av den fiktive Roger-Eilert Anders Johnsen-Knutsen vært best som 1. Roger-Eilert-Bob eller 2. Roger-Eilert-Kåre?

    SvarSlett
  9. Her er det på plass enda enda en annonym forslag i anledning H sitt innlegg:
    Bob Roger-Eilert Anders Johnsen-Knutsen Kåre
    Da skulle jo anonymiteten så absolutt være ivaretatt siden det blir så avansert tittel at innholdet i innleggene drukner.
    Forøvrig stille jeg meg tvilende til Z sin antagles av hvem denne annoynme pappa er for min forskning tilsier at det er godt over ganske mange som kan bruke den titelen i Norge.

    SvarSlett
  10. Omsluttende navneanonymitet, altså. Interessant forslag!

    Førøvrig vil jeg legge til at Bob pappa Kåre (herved anonymisert utfyllende med omsluttende navneanonymisering) ser ut til å ha et umiskjennelig dyslektisk tastatur på sin datamaskin. Noe som jo peker i en viss retning når det gjelder gjenkjenning av person.

    SvarSlett
  11. Forøvrig, forøvrig, vil jeg påpeke den manglende anonymisering av Bob H Kåre og Bob Z Kåre i Bob pappa Kåres innlegg. Jeg oppfordrer herved til bedre anonymisering av dem man omtaler!

    SvarSlett
  12. Bob Bob Kåre Bob18. mai 2010 kl. 15:15

    Ditta vert før vanskelleg trur eg.

    SvarSlett
  13. Neida, anonymitetsregelen blir meget enkel å huske, og kan i tillegg brukes til lystig allsang i lystigere lag (melodi, hvis det ikke er innlysende: refrenget på den om fiskene som svømte og svømte og svømte rundt):

    Bob Bob Kåre Kåre Bob Bob Bob
    Bob Bob Kåre Kåre Bob Bob Bob
    Bob Bob Kåre Kåre Bob Bob Bob
    Kåre Bob Bob Kåre Kåre Bob Bob Bob

    SvarSlett
  14. pappa (anonymisert tror jeg)22. mai 2010 kl. 22:27

    ..og svømte RUNDT? Ikke over eller under eller bak, men RUNDT? At det går ann!!

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...