Enkelte deler av vårt samfunn er tuftet på unnasluntring. Det gjelder blandt annet landets gravplasser. I kirkegårdsforskriftene er det krav til at det som settes opp på kirkegården som permanent gravutstyr skal være vedlikeholdsfritt. Gravplassene er da også designet for de fremste unnasluntrerne blandt oss, nemlig de døde. De er tilstede på en beundringsverdig passiv måte, gjennom vedlikeholdsfri stein. Som unnaslunterer må dette være et ideal å strekke seg etter: at alt man måtte anskaffe seg skal være vedlikeholdsfritt.
Dette peker også i retning av en unnasluntrerens frelseslære, med døden som det absolutte mål. For en unnasluntrer vil altså den lyksalige frelse være absolutt sikker. Dette gjør unnasluntring til et troverdig alternativ på livssynsmarkedet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar