For en tid tilbake gikk vi til innkjøp av spillet Geni historie, et kunnskapsspill med terninger og spørsmålskort. Det er seks spørsmål på hver av kortene, og man kaster terning for å avgjøre hvilket spørsmål som skal leses. Teoretisk sett består altså spillet av seks ganger så mange spørsmål som spørsmålskort. Empiriske data viser en helt annen virkelighet.
Allerede etter andre gang vi spilte spillet ble mistanken vakt. Av en eller annen grunn trillet terningen slik at vi fikk de samme spørsmålene som ved førte spilleomgang. Dette ledet frem til følgende hypotese: Forholdet mellom terning og spørsmålskort preges i en indexdimensjon slik at det øverste kortet i bunken vil være bestemmende for hvilket symbol som dukker opp på terningen, og favoriserer tidligere stilte spørsmål.
Ved tredje gjennomspilling ble hypotesen testet. Av de 38 spørsmålene som ble stilt i denne omgangen var 16 spørsmål gjentagelser fra andre spilleomgang, mens 22 var nye. Tatt i betraktning at bare en liten andel av kortene var brukt i andre spilleomgang, og at kortene var godt stokket, er 16 gjentatte spørsmål en høy andel. Hadde alle kortene som ble brukt i tredje spilleomgang også blitt brukt i andre spilleomgang vil det statistisk sett vært 1/6 sjanse for å få gjentatte spørsmål. Gjort om til prosent blir dette en forventet gjentagelsesprosent på 16,7 %. Nå er det imidlertid å forvente at flere av kortene i det aktuelle eksperimentet ikke tidligere var brukt, og dermed heller ikke kunne gjentas. Den forventede statistiske gjentagelsesprosenten må altså være på under 16,7%. Likevel viser det seg at hele 16 av 38, som vil si 42 % var gjentagelser. Gentagelsene var med andre ord langt fra tilfeldige. De empiriske data bekrefter dermed hypotesen, og det må regnes som bevist at det faktisk eksisterer en indexdimensjon som styrer spillets gang. Dette kan også være med på å forklare hvorfor plasseringen på yatzy-blokken bestemmer hvem som vinner og taper. Se tidliger innlegg om yatzy her og her.
Reknar med at representantane for IFFSF sin eineståande spelteori-seksjon vil vera interesserte i å vita at, ifølgje mi erindringsforsking, samanfell resultata av eksperiment med "Vår verden"-utgåva av same spel ikkje med dei som blir lagde fram her. Framtidig spelteori bør vurdera å undersøka om det finst parallellar mellom ulike spel når det gjeld kva faktor som er utslagsgivande for siger (tillet meg å føreslå boksfarge som ein interessant variabel her). Elles er jo dessverre forskinga på innverknaden av spelartal (i eksperimentet eg viser til var dette 3) framleis noko mangelfull.
SvarSlett