Institutt for framifrå svogerforskning (IFFSF): Kunsten å forske

torsdag 9. april 2009

-S-15. april 2009 kl. 11:45
Akkurat. Dette var jo det første veiledaren min sa til oss: Først vel de eit fagområde, så reiser de på feltarbeid og skaffar resultat, deretter ser de på kva resultata kan brukast til og bestemmer dykk for tema/problemstilling. Etter å ha ordna analyse og konklusjonar, skriv de heilt til slutt ei innleiing der de presenterar hypotesen de har tenkt å testa basert på konklusjonane de allereie har komme fram til.
Standard akademisk prosedyre.
SvarSlett
Svar

Det er viktig å ta lett på retningslinjene.
Spørsmål som stilles i undersøkelser må søke å besvare mer enn det som er mulig.
Hypoteser bør være basert på stereotypier.
Ved feltarbeid bør forskningsresultatene først og fremst bygge på førsteinntrykk.
Ved kvantitative spørreundersøkelser bør det ikke være mer enn 10 respondenter.
Respondentene bør utgjøre en selektiv, ikke-representativ krets.
Ved kvalitative intervjuer er punkt 6 særdeles viktig.
Det er avgjørende at respondenten ikke har kunnskaper (de må i hvert fall være svært begrensede) på området man søker kunnskap om.
Tolkningen av besvarelsene må gjerne være selektiv og være minst like basert på stereotypier som hypotesen.
Tolkningen av funnene må gjerne også være basert på "But Stark and Lofland knew better"-prinsippet, som er et viktig grunnprinsipp i svogerforskning (se eget innlegg som forklarer dette viktige prinsipp).