Hvordan spise en maiskolbe på 13 sekunder

Professorene ved IFFSFs unnasluntringsavdeling vil se nærmere på muligheten for å spise andre typer mat på samme måte.

Takker WUMO for dette fine forbildet for Svogerforskningen!

Om å spise opp maten sin

Hvor mange ganger har man ikke latt seg fortelle at det blir stygt vær hvis man ikke spiser opp maten sin? Jeg forstår det slik at stygt vær betyr regn. Man kan derfor gå ut fra at når det f.eks. regner mer i Bergen enn andre steder, så er det fordi bergenserne i mindre grad spiser opp maten sin.

I global sammenheng ser man at steder med stor fattigdom, der man må anta at folk spiser opp den maten de måtte komme over, er det også både varmere og mer sol. Fenoment kan også kaste lys over klimaendringene der det tydelig at folk generelt er flinkere til å spise opp maten sin (mulig som følge av økende fattigdom). Samtidig er det enkelte steder der det tydelig kastes mer mat, noe som gir mer regn og vind.

Unnasluntringsseksjonen presenterer: Hvordan vaske rulletrapper

Støtt svogerforskningen!

Gi ditt bidrag til svogerforskningen ved å stemme i meningsmålingen til høyre. 

Pantomimeparadigmet slår igjennom!

Hva var det vi sa? 

Meir svogerforskingsformidling

Forsknings.no sler seg laus med revolusjonerande ny kunnskap for tida.
Siste kaffirelaterte nytt: endeleg har ein funne løysinga på det klassiske Kafferingmysteriet.
Slenger samtidig med ei oppmoding om å stemma i pollen →

Dansk svogerforskning

Den danske svogerforskningen når stadig nye høyder, og får nå også presentert funnene sine på forskning.no. Nylig fikk den danske forskeren Hansen-Hansen full uttelling for sitt viktige nybrottsarbeid innen veskeforskning - der det viktigste funnet vel kan sies å være at vesker symboliserer sex for kvinner. Vår venn i forskningen etterlyser naturlig nok veskepornoen, som han ikke har klart å lokalisere til tross for grundige søk på internett, og jeg bidrar her med noen bilder av vesker:

For å undersøke denne bloggens leseres holdninger til vesker har jeg laget en liten poll - svar i vei!

Motorized Couch Banned From BYU

Dueling Useless Machines

7 nettressurser for svogerforskere

For en tid siden fikk IFFSF omtale på den nesten like framifrå bloggen Sonjas Ordentlige Blogg. Som en respons på denne omtalen fant vi i IFFSF ut at vi skulle presentere 7 nettressurser for svogerforskere. I tråd med mottoet: "Hvorfor gjøre idag det du kan få andre til å gjøre imorgen?" har seksjon for latskap, unnasluntring og kjipatriks fulgt sin vanlige prosedyre for innhenting av forskningsressurser ved å la resultatene komme til oss. (Gidder ikke unnasluntreren komme til fjellet, får fjellet komme til unnasluntreren.)


Nettressursene som kom til oss er følgende:

1. Google Is Your Friend - Av og til hender det at man får spørsmål som man av hensyn til arbeidsmengden helst vil slippe å svare på.Heldigvis gjør GIYF jobben for deg!
2. Graphjam - En positiv trend i tiden er den økende aksepten for å vise komplekse sammenhenger ved enkle grafiske fremstillinger. Et utmerket verktøy for forskningsformidling, helt i IFFSFs ånd!
3. Opplysningskontoret - nettavis med aktuelle saker fra inn- og utland.
4. Sloganmaker - Skriv inn IFFSF og trykk på knappen!
5. Encyclopedia Dramatica - Egentlig en NotSafeForWork side, men så lenge vi ikke jobber vil det aldri bli et problem...
   
6. Her slutter internett - Vi er helt enige her, unnasluntring gjør seg best IRL!
7. The 7 Most Impressively Lazy Employees - Av åpenbare grunner tok det en stund å få ferdig dette innlegget. Vi måtte liksom finne noe som kunne være en verdig finale. Gleden var derfor stor da denne artikkelen kom rekende på en fjøl. Vi innser samtidig at vi fortsatt har mye å lære.
   
   
   

Og siden det er 17. mai idag, sier vi gratulerer med dagen fra unnasluntringsseksjonen, før vi blir hentet av privatsjåfør og kjørt til gratis lunch!

Poenget med akademisk skriving

Til opplysning og støtte for nye svogerforskarar, og stadfesting for gamle erfarne:

Denne komprimerte, men effektive grafiske framstillinga illustrerer korleis tilrettelagde verkemiddel har potensiale til å revolusjonera forskingsformidlinga: I tillegg til å avsløra meininga med livet akademisk skriving, viser han det essensialiteten i ein tittel som effektivt kommuniserer akkurat det han bør.

For dei som likar teskeier: Dagsaktuelt eksempel frå akademikarkvardagen.

Forelesning klokken 8 om morgenen - bra eller dårlig?

Hvert semester på universitetet er det alltid en eller flere forelesninger som foregår klokken 8 om morgenen. I løpet av de tretten ukene semesterert går over går man gjerne fra en full klasse ved begynnelsen av semesteret til rundt en tredjedel ved semesterslutt. En av foreleserne på universitetet stilte spørsmål ved dette, og som B-menneske syns jeg at svaret egentlig er ganske åpenbart: Det er jo altfor tidlig å begynne med en forelesning klokken 8. Foreleseren ba alle om å komme på forelesning fordi man visstnok får bedre karakterer og gjør det bedre generelt hvis man går på forelesning. Fant ut at jeg kunne jo likegodt forske litt på området, det er jo perfekt forskning for en Svogerforsker, og samtidig litt trist at det bare er oss Svogerforskere som forsker på noe så viktig som dette.

Jeg fant noen informanter som vi kan kalle Rød, Blå og Gul. Fant også en informant ved en tilfeldighet som vi kaller Grønn. For ordens skyld kan jeg informere om at vi får bade levert ut utskrift av forelesningsmaterialet som blir presentert på power point, og forelesningen blir spilt inn og lagt ut på universitetets sider senere på dagen.

Informant Rød forteller meg at eneste grunnen til at hun er på forelesning klokken 8 om morgenen er fordid et er umulig å få parkering hvis man ankommer universitetet senere på dagen. Siden Rød allerede er på universitetet kan hun like gjerne bare gå på forelesning så har hun noe å gjøre på.

Informant Blå, derimot, har ikke bil og kan ta bussen hvis hun vil, men informant Rød pleier som regel å plukke opp informant Blå hver morgen når det er forelesning klokken 8 og informant Blå har ikke noe valg i å gå på forelesning ettersom informant Rød nesten drar henne med seg. Men, informant Blå bestemmer seg noen ganger for å sove lenge på torsdag morgen fordi sengen ofte vinner kampen mellom sengen og forelesningen. Hvis informant Blå dukker opp på forelesningen klokken 8 torsdag morgen blir hun alltid sett med en kaffekopp i hånden.

Både informant Rød og informant Blå er enige i at hvis det ikke var for parkeringsproblemene senere på dagen så hadde de nok vært hjemme og sovet i stedet.

Informant Gul har en festlig historie. Informant Gul dukker nemlig opp på universitetet tidlig på dagen, men gidder aldri å dukke opp på forelesning. I stedet tilbringer hun dagene på biblioteket med laptopen sin.

Informant Grønn ble med i denne undersøkelsen ved en tilfeldighet. Hun syns klokken 8 er altfor tidlig å gå på forelesning og foretrekker heller å ligge hjemme I sengen for å sove videre. Det viser seg at veldig mange deler denne holdningen, for ved en prøve vi hadde nylig dukket det opp minst dobbelt så mange mennesker som vanlig. De fleste av dem hadde hverken informant Rød eller informant Blå sett før.

Ved hjelp av mine fire informanter kan man altså trekke konklusjonen om at en forelesning klokken 8 ER altfor tidlig, og at man heller burde la dagen begynne tidligst klokken 10. (Det kan eventuelt strekkes til klokken 9:30)

Angående påstanden foreleseren kom med om at de som kommer på forelesning har bedre karakterer enn de som ikke kommer så vil jeg gjerne ha det sagt at jeg har motbevist denne teorien. Informant Rød og informant Blå har hvertfall ikke toppkarakterer selv om de dukker opp på forelesning. Dessverre mangler det informasjon fra informant Gul og informant Grønn på dette området, men da tar jeg utsagnet “den som tier, samtykker” til bruk og konkluderer med at det å gå på forelesning har IKKE noen sammenheng med gode eller dårlige karakterer.

Svogerforskere attraktive på arbeidsmarkedet!

Undersøkelser viser at minst 5 av 9 svogerforskere har kommet i lønnet arbeid etter ansettelse ved IFFSF. 4 av disse 5 er ansatte i vitenskapelige stillinger i komplementære, akademiske institusjoner. Hele 9 av 9 svogerforskere mottar med jevne mellomrom penger på kontoen.

Det er herved bevist at å bli svogerforsker er første steg på en lang og rik karriere!

Fra venstre: Z., Sv., S., H., _-oOo-_ og Metteius. Seriamis og S?@§0n står rett til høyre for kameravinkelen.

Temperaturmåling av kampen mellom forskning og religion

Jeg har tidligere belyst hvordan svogerforskningen har legitimitet i befolkningen. Resultatene har vært både nedslående og oppløftende. Nå kjære kolleger, har det imidlertid vist seg at religion har kastet seg på banen for å delegitimere svogerforskningen. 

Kanskje ser min informant slik ut?

Under formidling, i sosiale medier (ja, IFFSF følger selvsagt med i tiden), av de aller nyeste forskningsresultatene på spillteorifronten, fant en troende på å forsøke seg på delegitimering av - hold dere fast, det var nemlig ikke kritikk av forskningen i seg selv, men av: svogerforskerkollegiet. Den troende spydde ut følgende fra sin ildtunge:

"Dette ble for mange tall. Jeg holder fast på troen på at dere er elendige til å stokke."

Bruken av ordet "troen" og formuleringen "jeg holder fast på" viser tydelig at vi har med en fundamentalistisk, religiøs person å gjøre. At vedkommende i det hele tatt har mot til å skrike ut sine meninger mot svogerforskningen, viser at religion må stå bak, har trappet opp kampen mot forskningen og sender sine svakeste bondebrikker ut på slagmarken.

Som alle vet er det kun religiøse argumenter som fungerer på religiøse mennesker, og jeg svarte derfor informanten med "Din vantro hund!" Kanskje jeg også skulle ha fortalt vedkommende om "But Stark and Lofland knew better"-prinsippet, men antok at vitenskapelige argumenter var fånyttes mot slike mennesker.

Spillteoretisk gjennombrudd: Ny dimensjon oppdaget!

For en tid tilbake gikk vi til innkjøp av spillet Geni historie, et kunnskapsspill med terninger og spørsmålskort. Det er seks spørsmål på hver av kortene, og man kaster terning for å avgjøre hvilket spørsmål som skal leses. Teoretisk sett består altså spillet av seks ganger så mange spørsmål som spørsmålskort. Empiriske data viser en helt annen virkelighet. 

Allerede etter andre gang vi spilte spillet ble mistanken vakt. Av en eller annen grunn trillet terningen slik at vi fikk de samme spørsmålene som ved førte spilleomgang. Dette ledet frem til følgende hypotese: Forholdet mellom terning og spørsmålskort preges i en indexdimensjon slik at det øverste kortet i bunken vil være bestemmende for hvilket symbol som dukker opp på terningen, og favoriserer tidligere stilte spørsmål.

Ved tredje gjennomspilling ble hypotesen testet. Av de 38 spørsmålene som ble stilt i denne omgangen var 16 spørsmål gjentagelser fra andre spilleomgang, mens 22 var nye. Tatt i betraktning at bare en liten andel av kortene var brukt i andre spilleomgang, og at kortene var godt stokket, er 16 gjentatte spørsmål en høy andel.  Hadde alle kortene som ble brukt i tredje spilleomgang også blitt brukt i andre spilleomgang vil det statistisk sett vært 1/6 sjanse for å få gjentatte spørsmål. Gjort om til prosent blir dette en forventet gjentagelsesprosent på 16,7 %. Nå er det imidlertid å forvente at flere av kortene i det aktuelle eksperimentet ikke tidligere var brukt, og dermed heller ikke kunne gjentas. Den forventede statistiske gjentagelsesprosenten må altså være på under 16,7%. Likevel viser det seg at hele 16 av 38, som vil si 42 % var gjentagelser. Gentagelsene var med andre ord langt fra tilfeldige. De empiriske data bekrefter dermed hypotesen, og det må regnes som bevist at det faktisk eksisterer en indexdimensjon som styrer spillets gang. Dette kan også være med på å forklare hvorfor plasseringen på yatzy-blokken bestemmer hvem som vinner og taper. Se tidliger innlegg om yatzy her og her.

Unnasluntring verden rundt

(Fra Liveleak.com:)

A Chinese man in Taizhou tasked with transporting a pair of bumper cars to a local park figured the cheapest way to get them there was to simply get behind the wheel and drive.

When he was inevitably pulled over, the police were forced to let him off with a warning “because the law doesn’t stipulate what punishment a bumper car driver should receive.”

Best loophole ever.

Avsluttet spørreundersøkelse om halshugging i tv-reportasjer

Spørreundersøkelsen som søkte svar på om flere nyhetsreportasjer burde ha med en fyrvokter som blir halshugget av en laser, er nå avsluttet. Absolutt ingen av respondentene svarte nei! Resultatene var som følger:

Ja - 4 (57%)

Nei - 0 (0%)

Nja, det burde vel være med sverd, i såfall. - 2 (28%)

Det burde være reporteren som ble halshugget. - 4 (57%)

I og med at det har kommet inn 10 svar, fra kun 7 respondenter, er det tydelig at folk ikke bare vil at flere nyhetsreportasjer burde ha med en fyrvokter som blir halshugget av en laser, men at man også ønsker variasjon i både hvem som skal halshugges og hvordan.

Konklusjonen er: Vi vil i fremtiden se en klar vekst i psykiatrien. Dere er nemlig noen forvirrede barbarer alle sammen, og burde sendes til terapi.

Professorale opprykk

Unnasluntringsavdelingen vil nok bli ekstra stolte av tre av sine kolleger i dag. H., e. og Seriamis har nemlig veldig lenge gitt blaffen i at man selv kan rykke seg opp til professorer, så nå går jeg til det skritt å rykke dem opp på vegne av dem selv.


Hurra! Jeg gratulerer våre framifrå kolleger med opprykket! Hurra, hurra!

Blomsterbukett til de framifrå opprykkerne.

Unnasluntringsseksjonen presenterer: World's Most Generic News Report

Unnasluntring satt i system

Enkelte deler av vårt samfunn er tuftet på unnasluntring. Det gjelder blandt annet landets gravplasser. I kirkegårdsforskriftene er det krav til at det som settes opp på kirkegården som permanent gravutstyr skal være vedlikeholdsfritt. Gravplassene er da også designet for de fremste unnasluntrerne blandt oss, nemlig de døde. De er tilstede på en beundringsverdig passiv måte, gjennom vedlikeholdsfri stein. Som unnaslunterer må dette være et ideal å strekke seg etter: at alt man måtte anskaffe seg skal være vedlikeholdsfritt.

Dette peker også i retning av en unnasluntrerens frelseslære, med døden som det absolutte mål. For en unnasluntrer vil altså den lyksalige frelse være absolutt sikker. Dette gjør unnasluntring til et troverdig alternativ på livssynsmarkedet.

De fødte svogerforskere

De fleste har nok en oppfatning av at svogerforsker er et yrke. Selv om mange bedriver svogerforskning - og noen få bedriver framifrå svogerforskning - er det noe man gjør, og ikke er fra naturens side. Det finnes imidlertid noen som er svogerforskere fra naturens side!

Lærebokforfatteren Ragnvald Ribsskog  beskriver nemlig naturfolk (også kjent som primitive) på følgende måte: "For ham er det slik: er det tenkt eller drømt, er det virkelighet." (Ribsskog 1942: 5) Og er ikke det innbegrepet av svogerforskning?

Pantomimeparadigmet

NRK har i disse dager begynt å sende en serie om vitenskapens historie. En inspirerende serie, med rom for ettertanke, og da særlig hvis man ikke følger så godt med på hva som blir sagt. Et hovedmoment i gårsdagens episode var at vitenskapen gjorde et betydelig fremskritt i det man begynte å beskrive verden matematisk. Fra å beskrive med ord, begynte man å beskrive med tall. Nå har man holdt på med å beskrive verden med tall en god stund, og det er på tide å bringe vitenskapen et skritt videre. Mye tyder på at f.eks. kvantefysikk ville blitt langt mer tilgjengelig og pressis hvis dens matematiske innhold ble oversatt til pantomimens språk. Pantomimen har også et annet fortrinn fremfor matematikken: den skaper ikke det samme skillet mellom kvantitativ og kvalitativ forskning, eller mellom hard og myk vitenskap. Pantomimen kan derfor fremme det tverrfaglige samarbeidet i akademia, som nå er i kommingen.

Min informant Bob Z Kåre (anonymisert med omsluttende navneanonymisering) jobber innenfor vitenskapen, og testet den banebrytende vitenskaplige pantomimen: Jeg stilte følgende spørsmål: Hva har pantomimen å tilføre vitenskapen som vitenskaplig språk?

"Du så at jeg først laget et vitenskaplig rom for meg selv. Så leste jeg skriftene, og så oppdaget jeg jo at Kepler hadde rett, at planetene gikk i bane rundt solen. Pantomimen tillot meg å se på solen som mitt eget hode, og da ble det lyst. Og jeg føler at dette har gitt meg en ny type innsikt i hvordan jeg kan kombinere teorier fra naturvitenskapen med teorier fra humanioravitenskapen med mitt eget ego. Og jeg syns ikke at det matematiske språket ga en slik mulighet, noe jeg er sikker på har holdt vitenskapen tilbake, og hemmet den revolusjonen vi trenger for å komme videre."

Som vi ser står vi på terskelen til et nytt vitenskaplig paradigme.

Eksplosiv heksebestand

På skolen lærer man at heksejakt er noe som hører fortiden til. Statistikk fra avisdatabasen Atekst viser imidlertid noe ganske annet. Før 1980 er heksejakt nærmest ikke-eksisterende, mens heksejakten virkelig tar av på 2000-tallet. 2008 er et toppår med hele 1440 artikler om heksejakt i Skandinavia. Dette er et tydelig bevis for at heksejakten har eksplodert. 1440 hekser må betraktes som et minimumstall for antall hekser som ble brent i Skandinavia i 2008, da flere hekser kan være beskrevet i samme artikkel, og vi her må regne med betydelige mørketall. Man kan spørre seg om det ville være på sin plass å innføre kvoteregulering av heksejakten, eller om heksejakten snarere burde intensiveres for å få bukt med hekseplagen. Statistikken viser imidlertid en betydelig nedgang i 2009 og 2010. Kanskje har man gått lei av å jakte heks, og gått tilbake til småvilt og elg. Kan hende er også heksebestanden, i likhet med lemmen, noe ustadig. En ting er imidlertid sikkert: hekseforskningen vil ikke gi seg før alle fakta har kommet på bordet.

Svogerforskningen når ut til folket!

I anledning vår sidevisning nr. 1000 (ja, det er helt sant, vi har i dag sidevisning nr. 1000!), og i anledning at det nå er empirisk belagt at instituttet faktisk når ut til folket (se her)  tenkte jeg det kunne være passende å presentere litt statistikk. Ved å ta utgangspunkt i statistikken på vår eminente og framifrå hjemmeside, har vi kommet frem til noen oppsiktsvekkende funn!

1. Når på året er mennesker mer mottagelige for forskning?
Vårt framifrå institutts hjemmeside har hatt følgende besøkskurve:

Av dette kan vi rask og greit fastslå at det er på høsten folk er mest mottagelige for forskning. Hvorfor har det seg slik? Antagelig skyldes det behovet for ekstra stimulans av hjernen idet vi går inn i en roligere tid på året, der uteaktivitetende avtar. Kanskje enda mer interessant er det faktum at det før juni 2010 ikke har vært noe som helst aktivitet! Før juni 2010 har det altså vært ingen interesse for forskning! At IFFSF ble opprettet har derfor vært av avgjørende betydning for verdensbefolkningens interesse for forskning. Dette er absolutt framifrå funn.

2. Hvilken type forskning er folk interessert i?

Som tabellen over fleste sidevisninger viser, kan vi slå fast en stor, gledelig nyhet for dem som ikke liker svettelukt og tåsos: folk flest er faktisk storlig interessert i personlig hygiene! En mulig forklaring for at denne forskningen er så mye lest, er imidlertid at folk er mer pliktoppfyllende enn renslige, slik at når WHO kommer med retningslinjer, så blir de fulgt av plikt og ikke av renslighet. Uansett - den gode og friske offentlighet går en framifrå tid i møte.

WHO har tala: Nye retningslinjer for personleg hyg... 9. sep. 2010, 6 kommentarer 41 Sidevisninger

"Trivelig bunkers med toalett" - En Tromsøboligsal... 5. sep. 2010, 6 kommentarer 30 Sidevisninger

Fra lilla til sort: en studie av klesdrakttradisjo... 4. apr. 2009 12 Sidevisninger

"Rom for unnasluntring" på BAS 19. aug. 2010, 2 kommentarer 7 Sidevisninger

Ny hjerneskade oppdaga og investigert 27. jan. 2010, 1 kommentar 6 Sidevisninger

Svogerforskning fra Sverige: Cocktail Internationa... 6. juni 2010, 3 kommentarer 6 Sidevisninger

Nettdebatt-vs.-intelligens-lov 21. jan. 2010, 4 kommentarer 3 Sidevisninger

Gubbefrykten tar oss! 11. juni 2010 3 Sidevisninger

Nye sataniske vers 17. okt. 2010 3 Sidevisninger

Åpen diskusjon om anonymitetsreglement for IFFSF 30. apr. 2010, 15 kommentarer 3 Sidevisninger

Mer urovekkende er det at folk er nesten like interessert i bunkerser med toalett, noe som muligens ikke går helt overens med kravet til renslighet (siden det er et allment kjent faktum at bunkerser som oftest er muggstukne og fuktige, noe som ikke akkurat innbyr til teselskap for Foreningen for uhyre nøye renslighet og mot mugg). Noe som stikker meg personlig i hjertet er mangelen på interesse for anonymitetsregler, men vi ser at folk faktisk ikke er mindre interessert i det enn i intelligens, gubber og sataniske vers. Det kan være en svogerforskers trøst i nøden.

3. Hvem er interessert i forskning?

Som vi ser av tabellen over besøk på IFFSFs hjemmeside, er det skremmende få nasjoner som er interessert i forskning; kun 10. Av en eller annen grunn slår nordmenn briter langt ned i støvlene når det gjelder forskningsinteresse. En sannsynlig forklaring tar utgangspunkt i Kari Jaquessons lynneteori. I følge Jaquesson er alle mennesker født med et arvelig lynne, noe hun eksemplifiserer med at noen bare sitter i sofaen og ber noen andre om å hente kaffen, mens noen spretter opp og henter kaffen til de andre. I og med at briter for det meste drikker te, mens Norge ligger på toppen i kaffedrikking, kan det være at nordmenn rett og slett har et lynne for forskningsinteresse.

Norge 682 USA 171 Danmark 45 Saudi-Arabia 17 Nederland 14 Canada 10 Polen 10 Russland 10 Sverige 6 Storbritannia 4

På den annen side er det også mulig at Norge nå er inni sin andre opplysningstid. I opplysningstiden kom man seg nemlig ut av den mørke middelalder på grunn av innflytelse og kunnskap fra den arabiske verden. I dag kommer det mange muslimer til Norge, og disse bærer mest sannsynlig med seg forskningsinteresse. Dette bekreftes av at Saudi-Arabia ligger på fjerdeplass over de mest forskningsinteresserte nasjoner.

Det er altså noen oppsiktsvekkende funn statistikken viser, og som svogerforskere kan vi slå fast at svogerforskning hjelper!