7 nettressurser for svogerforskere

For en tid siden fikk IFFSF omtale på den nesten like framifrå bloggen Sonjas Ordentlige Blogg. Som en respons på denne omtalen fant vi i IFFSF ut at vi skulle presentere 7 nettressurser for svogerforskere. I tråd med mottoet: "Hvorfor gjøre idag det du kan få andre til å gjøre imorgen?" har seksjon for latskap, unnasluntring og kjipatriks fulgt sin vanlige prosedyre for innhenting av forskningsressurser ved å la resultatene komme til oss. (Gidder ikke unnasluntreren komme til fjellet, får fjellet komme til unnasluntreren.)


Nettressursene som kom til oss er følgende:

1. Google Is Your Friend - Av og til hender det at man får spørsmål som man av hensyn til arbeidsmengden helst vil slippe å svare på.Heldigvis gjør GIYF jobben for deg!
2. Graphjam - En positiv trend i tiden er den økende aksepten for å vise komplekse sammenhenger ved enkle grafiske fremstillinger. Et utmerket verktøy for forskningsformidling, helt i IFFSFs ånd!
3. Opplysningskontoret - nettavis med aktuelle saker fra inn- og utland.
4. Sloganmaker - Skriv inn IFFSF og trykk på knappen!
5. Encyclopedia Dramatica - Egentlig en NotSafeForWork side, men så lenge vi ikke jobber vil det aldri bli et problem...
   
6. Her slutter internett - Vi er helt enige her, unnasluntring gjør seg best IRL!
7. The 7 Most Impressively Lazy Employees - Av åpenbare grunner tok det en stund å få ferdig dette innlegget. Vi måtte liksom finne noe som kunne være en verdig finale. Gleden var derfor stor da denne artikkelen kom rekende på en fjøl. Vi innser samtidig at vi fortsatt har mye å lære.
   
   
   

Og siden det er 17. mai idag, sier vi gratulerer med dagen fra unnasluntringsseksjonen, før vi blir hentet av privatsjåfør og kjørt til gratis lunch!

Poenget med akademisk skriving

Til opplysning og støtte for nye svogerforskarar, og stadfesting for gamle erfarne:

Denne komprimerte, men effektive grafiske framstillinga illustrerer korleis tilrettelagde verkemiddel har potensiale til å revolusjonera forskingsformidlinga: I tillegg til å avsløra meininga med livet akademisk skriving, viser han det essensialiteten i ein tittel som effektivt kommuniserer akkurat det han bør.

For dei som likar teskeier: Dagsaktuelt eksempel frå akademikarkvardagen.

Kunsten å formidle

Hva er egentlig forskningsformidling?

Som H. påpekte i kommentarfeltet til forrige forskningsinnlegg, er det viktige i forskningsformidling ikke anonymisering av informanter eller fakta, men den gode historien.

Nå har hvitevareprodusenten Whirlpool inspirert meg til å videreutvikle en brukbar definisjon av forskningsformidling. Whirlpool kunne nemlig frisk og frimodig opplyse meg om det følgende om vår nye vaskemaskin:

"Ved å velge 'Bomull 95°', vil dette programmet eliminere bakteriene i plaggene dine. Denne bakteriedrepende virkningen er blitt testet ut ifølge metodene i standaren NF EN 13697 av november 2001."

Altså: bakterier drepes ved kokevask. Wow.

Mitt forslag til definisjon av forskningsformidling vil derfor være:

Forskningsformidling er kunsten å benytte fjonge nok ord til at det høres ut som om det som allerede er alminnelig kjent, er nytt og revolusjonerende.

Åpen diskusjon om anonymitetsreglement for IFFSF

I snarlig etterkant av publiseringen av svogerforskningssvaret på problemstillingen "Er svogerforskningen en lek?", ble Bror anonymisert ved å bruke **** - en anonymiseringspraksis som udiskutabelt etterfølger svogerforskningsetikken.

Det er imidlertid flere anonymiseringsmåter ute og går på vårt framifrå institutt. Vi vil her presentere tre hovedtyper anonymiseringsmåter som vi personlig finner kurante, og som på ingen måte utelukker hverandre.

Type 1: Tostavelsesanonymisering

Tostavelsesanonymisering består av to stavelser. De kan være kjønnet eller ukjønnet, og de tre hovedundertypene i denne gruppen er:

• N.N. (leses ennenn)
• Mamma
• Pappa

Fordelen med tostavelsesanonymiseringstypen er at betegnelsene er i generell bruk over hele landet hele tiden, og derfor velegnet til å anonymisere informantene. De har også en struktur som gjør at de kan behandles grammatisk som navn, f.eks gis genetivs-s. Dette letter formidlingen - det blir enklere for leseren å følge teksten. Betegnelsenes struktur gjør også at flere informanter kan betegnes som f.eks "mammaene", "pappaene", eller "ennenne", som da kan erstatte f.eks formuleringen "alle informantene" - som jo er nødvendig å beskytte gjennom anonymisering.

Type 2: Symbolanonymisering

Som oftest foregår symbolanonymisering ved at antall bokstaver i informantens navn, erstattes med samme antall like symboler. Noen eksempler på symboler som kan brukes følger:

• *
• -
• %
• $
• ]

F.eks. vil navnet Roger-Eilert Anders Johnsen-Knutsen, ved bruk av symbolet * bli til *****-****** ****** *******-*******. Fordelen med symbolanonymisering er , som vist, at det går raskt, og det pynter opp teksten.

Type 3: Mr. X-anonymisering

Mr. X-anonymisering gjøres ved at informanten blir gitt en bokstav. Dette kan gjøres på tre måter:

• Bokstaven er initialen til et av informantenes eget navn.
• Bokstaven er tilfeldig.
• Bokstaven er valgt alfabetisk.

Her vil vi nøye oss med å beskrive fordelen ved bruk av alfabetisk valgt bokstav. Fordelen med dette er den at antallet informanter, uansett forskningsprosjekt, begrenser seg selv. Siden det norske språk kun inneholder 29 bokstaver, kan forskningsprosjektet altså ikke ha mer enn 29 informanter. I et hvert forskningsprosjekt er det viktig ikke å gape for høyt, men å begrense sitt kildemateriale til det overkommelige. Det må forresten her gjøres oppmerksom på de svogerforskningsetiske retningslinjene som anbefaler å aldri ha mer en 10 respondenter! Dermed kan man likså godt bruke de to andre undertypene av Mr. X-anonymiseringstypen også.

Vi anbefaler IKKE å anonymisere ved bruk av tall eller navn. Av tall er det rett og slett for mange. Og navn er jo nettopp det vi ønsker å unngå å bruke.

Er svogerforskningen en lek?

Etter svogerforskningspubliseringen av resultatene fra forskningsprosjektet om svogerforskningen som en dans på roser, ble følgende spørsmål stilt til instituttet fra en person som kaller seg "pappa": "Svogerforskningen er nok en dans på roser, men er den også en lek?"

I mitt svar til vedkommende sa jeg at problemstillingen ville bli gjenstand for svogerforskning, men at vi antok at seksjon for latskap, unnasluntring og kjipatriks nok ikke ville ha kapasitet til å ta på seg denne jobben, og jeg oppfordret derfor andre svogerforskere til å finne tid til dette.

Nå har vi på seksjon for svogerfilologi funnet denne tiden, og har derfor tatt på oss oppgaven ved å svogerforske på om svogerforskningen er en lek. Metoden vår seksjon følger er, som tidligere nevnt, å benytte oss av Google Translate. Vårt teoretiske utgangspunkt i henhold til akkurat denne problemstillingen, bygger på følgende resonnement:

Svaret på et spørsmål ligger allerede immanent i selve spørsmålet, slik at idet spørsmålet konfronteres med verden, vil svaret tre frem. Denne konfrontasjonen kan operasjonaliseres ved å filtrere spørsmålet gjennom alle verdens språk som til enhver tid er tilgjengelig på Google Translate.

Vår konkrete analyseteknikk akkurat i dette tilfellet har derfor vært å skrive inn spørsmålet på norsk, for så å oversette fortløpende fra språk til språk i alfabetisk rekkefølge (japansk ble utelatt av grunner som vi ikke vil kjede leseren med å utbrodere her), for så å oversette tilbake til norsk når hele prosedyren var gjennomgått.

Spørsmålet: "Er svogerforskningen en lek?"

Svaret på spørsmålet ble et rungende: "Problemer med Bror og spillere!"

Her må det gjøres oppmerksom på at Bror med stor B er et svensk mannsnavn, og har da ikke noe å gjøre med slektsforhold. Hvis vi skal oppsummere kan vi altså konkludere med at svogerforskningen, på grunn av problemer med Bror og et ukjent antall anonyme spillere, umulig kan betegnes som en lek. Vi oppfordrer herved Bror til å slutte med å sabotere svogerforskningen!

Ps! Det er verdt å merke seg for fremtidige oversettere at overgangen fra grammatisk spørsmål til grammatisk påstand skjer idet spørsmålet oversettes til finsk. Vi overlater dog til fremtidige svogerfilologer å avgjøre om det er tilstrekkelig å stanse ved oversettelsen til finsk, eller om man vil fortsette filtreringen gjennom hele språkrekken for å få finslipt svaret.

Ny seksjon: Seksjon for framifrå svogerfilologi

Herved åpner vi en ny seksjon ved instituttet: Seksjon for framifrå svogerfilologi.

Seksjonen vil arbeide intenst med filologisk arbeid, med nitidige studier av gamle og nye tekster, kun ved hjelp av det framifrå filologiske metodeverktøyet Google Translate!

Vi vil åpne seksjonen ved å presentere en nitidig og framifrå oversettelse av en tekst fra boken "Profeten" av Khalil Gibran:

Norsk (opprinnelig språk): "Når dere arbeider, blir dere en fløyte i hvis indre timenes hvisking blir til musikk. Hvem av dere vil være en taus og stille rørfløyte når alle andre synger sammen?"

Som vist, gir dette ingen mening. Derfor trengs en oversettelse og fortolkning. Forskningsmetoden vil være å oversette først fra norsk til polsk, så fra polsk til spansk, så fra spansk til japansk, og så til slutt fra japansk til norsk. Da vil den rene, klare og egentlige mening tre frem.

Vi gjentar det norske utgangspunktet: "Når dere arbeider, blir dere en fløyte i hvis indre timenes hvisking blir til musikk. Hvem av dere vil være en taus og stille rørfløyte når alle andre synger sammen?"

Polsk: "Podczas pracy, będzie flet, na którego wewnętrznej Timenes szept zamienia się w muzyce. Kto z was jest cichej rørfløyte, podczas gdy wszyscy śpiewają razem?"

Spansk: "Durante la operación, será flauta, cuya Timenes susurro interior se convierte en música. ¿Quién de ustedes es un rørfløyte tranquila, mientras todos cantan juntos?"

Japansk: "操作中に、内側のささやきをリッピングフルート、される音楽になります。あなたは誰なrørfløyteは、すべての一緒に歌いながら?"

Norsk: "Under drift, vil den indre hviske Rippingufuruto være musikk.Rørfløyte hvem du synger alle sammen?"

Ut fra dette kan vi altså konkludere med at dette egentlig er en tekst om Rippingufuruto, en dimensjon i teksten som ikke kommer frem i den første norskversjonen av teksten. Dette tyder på at Khalil Gibran driftet rørfløyter, kanskje en rørfløytefabrikk, men at Rippingufuruto, som den sniken han var, ikke gjorde arbeidet ordentlig, men kun satt og hvisket og oppildnet til allsang blandt arbeiderne. Dette førte til falitt for rørfløyteindustrien, og Khalil Gibran huskes derfor ikke i dag som den rørfløytemagnaten han egentlig var, men kun som en "dikter" av refs av ansatte.

Det evige dvergespørsmålet

Muligens er det vanskeligste spørsmålet innenfor svogerforskningen "Hva skal jeg svogerforske på nå?". Nyttig svogerforskning utført av Pondus.no viser at her kan Google være et nyttig verktøy. Skulle svogerforskeren selv være i tvil om hva hun ønsker å finne ut av, vil Google, ved hjelp av google-voodoo, eller goodoo, lede henne mot gode forskningsfelt. Lykke til.

Viktig beskjed til alle ansatte.

Alle ansatte må huske at det er de selv som avgjør om de kvalifiserer til en professortittel eller ei - for på et så framifrå institutt som vårt, så stoler man på de ansattes egen framifrå dømmekraft. Så hvis du sitter hjemme i bitre tanker og tenker at "nå er det jammen meg på tide at også jeg klatrer oppover i karrierestigen", så logg inn på blogger.com, gå til "utforming" (tror jeg det heter), og revider stillingstittellistene slik at du fremstår like professjonell og kul som du selv mener at du er. Forøvrig vises det til "IFFSFS KARRIERESTIGE" for ytterligere informasjon.

Man kan også utnevne sine kolleger til professortittel, om man synes at det er på sin plass at en bestemt kollega skal hedres. Vær dog oppmerksom på at man kan kun klatre oppover i stigen, aldri nedover.

Svogerforskning verden rundt: An engineer's guide to cats.

Kunsten å forske

Kunsten å publisere