Intervju med forsker fra IFFSF: Hva er svogerforskning?

Viser innlegg med etiketten Pedagogiske verktøy for tilpassa opplæring. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Pedagogiske verktøy for tilpassa opplæring. Vis alle innlegg

torsdag 12. mai 2011

Poenget med akademisk skriving

Til opplysning og støtte for nye svogerforskarar, og stadfesting for gamle erfarne:













Denne komprimerte, men effektive grafiske framstillinga illustrerer korleis tilrettelagde verkemiddel har potensiale til å revolusjonera forskingsformidlinga: I tillegg til å avsløra meininga med livet akademisk skriving, viser han det essensialiteten i ein tittel som effektivt kommuniserer akkurat det han bør.

For dei som likar teskeier: Dagsaktuelt eksempel frå akademikarkvardagen.

søndag 13. februar 2011

Pantomimeparadigmet

NRK har i disse dager begynt å sende en serie om vitenskapens historie. En inspirerende serie, med rom for ettertanke, og da særlig hvis man ikke følger så godt med på hva som blir sagt. Et hovedmoment i gårsdagens episode var at vitenskapen gjorde et betydelig fremskritt i det man begynte å beskrive verden matematisk. Fra å beskrive med ord, begynte man å beskrive med tall. Nå har man holdt på med å beskrive verden med tall en god stund, og det er på tide å bringe vitenskapen et skritt videre. Mye tyder på at f.eks. kvantefysikk ville blitt langt mer tilgjengelig og pressis hvis dens matematiske innhold ble oversatt til pantomimens språk. Pantomimen har også et annet fortrinn fremfor matematikken: den skaper ikke det samme skillet mellom kvantitativ og kvalitativ forskning, eller mellom hard og myk vitenskap. Pantomimen kan derfor fremme det tverrfaglige samarbeidet i akademia, som nå er i kommingen.

Min informant Bob Z Kåre (anonymisert med omsluttende navneanonymisering) jobber innenfor vitenskapen, og testet den banebrytende vitenskaplige pantomimen: Jeg stilte følgende spørsmål: Hva har pantomimen å tilføre vitenskapen som vitenskaplig språk?

"Du så at jeg først laget et vitenskaplig rom for meg selv. Så leste jeg skriftene, og så oppdaget jeg jo at Kepler hadde rett, at planetene gikk i bane rundt solen. Pantomimen tillot meg å se på solen som mitt eget hode, og da ble det lyst. Og jeg føler at dette har gitt meg en ny type innsikt i hvordan jeg kan kombinere teorier fra naturvitenskapen med teorier fra humanioravitenskapen med mitt eget ego. Og jeg syns ikke at det matematiske språket ga en slik mulighet, noe jeg er sikker på har holdt vitenskapen tilbake, og hemmet den revolusjonen vi trenger for å komme videre."

Som vi ser står vi på terskelen til et nytt vitenskaplig paradigme.

torsdag 19. august 2010

"Rom for unnasluntring" på BAS

Seksjon for latskap, unnasluntring og kjipatriks ved IFFSF starter kommende semester (1. september) det tverrfaglige kurset "Rom for unnasluntring" ved Bergen Arkitekt Skole. Kurset kommer til å gå hele skoleåret 2010-2011, med avsluttende eksamen sommeren 2011. Individuell veiledning blir gitt underveis av professorene ved IFFSF.

Det går imidlertid rykter i IFFSF-kretser om at professorene allerede før kursstart har avgjort at samtlige studenter kommer til å få supplering, og at kravene for bestått eksamen vil være eksepsjonelt høye (til og med etter BAS-standard).

torsdag 14. januar 2010

Språknytt

I god svogerforskningsånd, med eit inderleg ynskje om å utforska nye horisontar og spreia gleda over verdas mange fantastiske språk blant skarar av late og talentlause menneske, lanserer denne svogerforskaren no eit eineståande prosjekt som tek sikte på utprøving av nye, alternative (og helst mest muleg innsatslause) metodar for språkinnlæring. Første metodeutprøvingspresentasjon blir her lagt fram, og fleire vil forhåpentlegvis følgja i uoverskueleg framtid. Prosjektet er ope for bidrag frå alle baugar og kantar.

Metode 1: Firefox-metoden.
Framgangsmåte: Språket på Firefox vart endra og ein add-on som automatisk omset tekst på internettsidene som blir opna vart installert. Språket som vart valt for dette spesifikke forsøket var børk, børk, børk.
Teori: Språkstudenten blir automatisk utsatt for det nye språket ved prokrastinering på internett. Utifrå ein tanke om at ein lærer eit språk raskare jo meir ein blir utsatt for det skulle dette auka tempoet på innlæringa.
Effektivitet: Endelege konklusjonar er ikkje klåre. Foreløpige resultat viser ein tendens til ein auke i tidsbruk på kvar enkelt internettside som blir oopna i løpet av ef ee prokrastineeringsøkt og eit teeltukande prublem mee det ootometiske retteprugremmet.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...