Åpen diskusjon om anonymitetsreglement for IFFSF

I snarlig etterkant av publiseringen av svogerforskningssvaret på problemstillingen "Er svogerforskningen en lek?", ble Bror anonymisert ved å bruke **** - en anonymiseringspraksis som udiskutabelt etterfølger svogerforskningsetikken.

Det er imidlertid flere anonymiseringsmåter ute og går på vårt framifrå institutt. Vi vil her presentere tre hovedtyper anonymiseringsmåter som vi personlig finner kurante, og som på ingen måte utelukker hverandre.

Type 1: Tostavelsesanonymisering

Tostavelsesanonymisering består av to stavelser. De kan være kjønnet eller ukjønnet, og de tre hovedundertypene i denne gruppen er:

• N.N. (leses ennenn)
• Mamma
• Pappa

Fordelen med tostavelsesanonymiseringstypen er at betegnelsene er i generell bruk over hele landet hele tiden, og derfor velegnet til å anonymisere informantene. De har også en struktur som gjør at de kan behandles grammatisk som navn, f.eks gis genetivs-s. Dette letter formidlingen - det blir enklere for leseren å følge teksten. Betegnelsenes struktur gjør også at flere informanter kan betegnes som f.eks "mammaene", "pappaene", eller "ennenne", som da kan erstatte f.eks formuleringen "alle informantene" - som jo er nødvendig å beskytte gjennom anonymisering.

Type 2: Symbolanonymisering

Som oftest foregår symbolanonymisering ved at antall bokstaver i informantens navn, erstattes med samme antall like symboler. Noen eksempler på symboler som kan brukes følger:

• *
• -
• %
• $
• ]

F.eks. vil navnet Roger-Eilert Anders Johnsen-Knutsen, ved bruk av symbolet * bli til *****-****** ****** *******-*******. Fordelen med symbolanonymisering er , som vist, at det går raskt, og det pynter opp teksten.

Type 3: Mr. X-anonymisering

Mr. X-anonymisering gjøres ved at informanten blir gitt en bokstav. Dette kan gjøres på tre måter:

• Bokstaven er initialen til et av informantenes eget navn.
• Bokstaven er tilfeldig.
• Bokstaven er valgt alfabetisk.

Her vil vi nøye oss med å beskrive fordelen ved bruk av alfabetisk valgt bokstav. Fordelen med dette er den at antallet informanter, uansett forskningsprosjekt, begrenser seg selv. Siden det norske språk kun inneholder 29 bokstaver, kan forskningsprosjektet altså ikke ha mer enn 29 informanter. I et hvert forskningsprosjekt er det viktig ikke å gape for høyt, men å begrense sitt kildemateriale til det overkommelige. Det må forresten her gjøres oppmerksom på de svogerforskningsetiske retningslinjene som anbefaler å aldri ha mer en 10 respondenter! Dermed kan man likså godt bruke de to andre undertypene av Mr. X-anonymiseringstypen også.

Vi anbefaler IKKE å anonymisere ved bruk av tall eller navn. Av tall er det rett og slett for mange. Og navn er jo nettopp det vi ønsker å unngå å bruke.

Er svogerforskningen en lek?

Etter svogerforskningspubliseringen av resultatene fra forskningsprosjektet om svogerforskningen som en dans på roser, ble følgende spørsmål stilt til instituttet fra en person som kaller seg "pappa": "Svogerforskningen er nok en dans på roser, men er den også en lek?"

I mitt svar til vedkommende sa jeg at problemstillingen ville bli gjenstand for svogerforskning, men at vi antok at seksjon for latskap, unnasluntring og kjipatriks nok ikke ville ha kapasitet til å ta på seg denne jobben, og jeg oppfordret derfor andre svogerforskere til å finne tid til dette.

Nå har vi på seksjon for svogerfilologi funnet denne tiden, og har derfor tatt på oss oppgaven ved å svogerforske på om svogerforskningen er en lek. Metoden vår seksjon følger er, som tidligere nevnt, å benytte oss av Google Translate. Vårt teoretiske utgangspunkt i henhold til akkurat denne problemstillingen, bygger på følgende resonnement:

Svaret på et spørsmål ligger allerede immanent i selve spørsmålet, slik at idet spørsmålet konfronteres med verden, vil svaret tre frem. Denne konfrontasjonen kan operasjonaliseres ved å filtrere spørsmålet gjennom alle verdens språk som til enhver tid er tilgjengelig på Google Translate.

Vår konkrete analyseteknikk akkurat i dette tilfellet har derfor vært å skrive inn spørsmålet på norsk, for så å oversette fortløpende fra språk til språk i alfabetisk rekkefølge (japansk ble utelatt av grunner som vi ikke vil kjede leseren med å utbrodere her), for så å oversette tilbake til norsk når hele prosedyren var gjennomgått.

Spørsmålet: "Er svogerforskningen en lek?"

Svaret på spørsmålet ble et rungende: "Problemer med Bror og spillere!"

Her må det gjøres oppmerksom på at Bror med stor B er et svensk mannsnavn, og har da ikke noe å gjøre med slektsforhold. Hvis vi skal oppsummere kan vi altså konkludere med at svogerforskningen, på grunn av problemer med Bror og et ukjent antall anonyme spillere, umulig kan betegnes som en lek. Vi oppfordrer herved Bror til å slutte med å sabotere svogerforskningen!

Ps! Det er verdt å merke seg for fremtidige oversettere at overgangen fra grammatisk spørsmål til grammatisk påstand skjer idet spørsmålet oversettes til finsk. Vi overlater dog til fremtidige svogerfilologer å avgjøre om det er tilstrekkelig å stanse ved oversettelsen til finsk, eller om man vil fortsette filtreringen gjennom hele språkrekken for å få finslipt svaret.

Ny hjerneskade oppdaga og investigert

Vokabularismus filoekstrangerismus (inkomprehensibilitas)

Hjerneskade som gir seg utslag i eksagerert usus av verbum arcessitum, skriftleg og oralt. Symptoma kan rangera frå ein over gjennomsnittleg tendens til å selektera såkalla framandt vokabular i situasjonar der det eksisterar opportunitet for å eksploatera ei glose av latinsk eller gresk ekstraksjon heller enn ei meir eller mindre ekvivalent glose med nordisk/germansk fundament. Dette kan i meir seriøse tilfelle resultera i feilaktig terminologiusus, når gloser av antikk ekstraksjon har ein meir limitert signifikasjon i norsk usus enn den nordiske ekvivalenten. I ekstreme tilfelle (inkomprehensibilitas) kan denne lidinga resultera i at den afflikterte blir inkomprehensibel for uafflikerte individ.

Lidinga er relativt utbreidd blant akademikarar, med særleg høg frekvens blant lingvistar.