7 nettressurser for svogerforskere

For en tid siden fikk IFFSF omtale på den nesten like framifrå bloggen Sonjas Ordentlige Blogg. Som en respons på denne omtalen fant vi i IFFSF ut at vi skulle presentere 7 nettressurser for svogerforskere. I tråd med mottoet: "Hvorfor gjøre idag det du kan få andre til å gjøre imorgen?" har seksjon for latskap, unnasluntring og kjipatriks fulgt sin vanlige prosedyre for innhenting av forskningsressurser ved å la resultatene komme til oss. (Gidder ikke unnasluntreren komme til fjellet, får fjellet komme til unnasluntreren.)


Nettressursene som kom til oss er følgende:

1. Google Is Your Friend - Av og til hender det at man får spørsmål som man av hensyn til arbeidsmengden helst vil slippe å svare på.Heldigvis gjør GIYF jobben for deg!
2. Graphjam - En positiv trend i tiden er den økende aksepten for å vise komplekse sammenhenger ved enkle grafiske fremstillinger. Et utmerket verktøy for forskningsformidling, helt i IFFSFs ånd!
3. Opplysningskontoret - nettavis med aktuelle saker fra inn- og utland.
4. Sloganmaker - Skriv inn IFFSF og trykk på knappen!
5. Encyclopedia Dramatica - Egentlig en NotSafeForWork side, men så lenge vi ikke jobber vil det aldri bli et problem...
   
6. Her slutter internett - Vi er helt enige her, unnasluntring gjør seg best IRL!
7. The 7 Most Impressively Lazy Employees - Av åpenbare grunner tok det en stund å få ferdig dette innlegget. Vi måtte liksom finne noe som kunne være en verdig finale. Gleden var derfor stor da denne artikkelen kom rekende på en fjøl. Vi innser samtidig at vi fortsatt har mye å lære.
   
   
   

Og siden det er 17. mai idag, sier vi gratulerer med dagen fra unnasluntringsseksjonen, før vi blir hentet av privatsjåfør og kjørt til gratis lunch!

Spillteoretisk gjennombrudd: Ny dimensjon oppdaget!

For en tid tilbake gikk vi til innkjøp av spillet Geni historie, et kunnskapsspill med terninger og spørsmålskort. Det er seks spørsmål på hver av kortene, og man kaster terning for å avgjøre hvilket spørsmål som skal leses. Teoretisk sett består altså spillet av seks ganger så mange spørsmål som spørsmålskort. Empiriske data viser en helt annen virkelighet. 

Allerede etter andre gang vi spilte spillet ble mistanken vakt. Av en eller annen grunn trillet terningen slik at vi fikk de samme spørsmålene som ved førte spilleomgang. Dette ledet frem til følgende hypotese: Forholdet mellom terning og spørsmålskort preges i en indexdimensjon slik at det øverste kortet i bunken vil være bestemmende for hvilket symbol som dukker opp på terningen, og favoriserer tidligere stilte spørsmål.

Ved tredje gjennomspilling ble hypotesen testet. Av de 38 spørsmålene som ble stilt i denne omgangen var 16 spørsmål gjentagelser fra andre spilleomgang, mens 22 var nye. Tatt i betraktning at bare en liten andel av kortene var brukt i andre spilleomgang, og at kortene var godt stokket, er 16 gjentatte spørsmål en høy andel.  Hadde alle kortene som ble brukt i tredje spilleomgang også blitt brukt i andre spilleomgang vil det statistisk sett vært 1/6 sjanse for å få gjentatte spørsmål. Gjort om til prosent blir dette en forventet gjentagelsesprosent på 16,7 %. Nå er det imidlertid å forvente at flere av kortene i det aktuelle eksperimentet ikke tidligere var brukt, og dermed heller ikke kunne gjentas. Den forventede statistiske gjentagelsesprosenten må altså være på under 16,7%. Likevel viser det seg at hele 16 av 38, som vil si 42 % var gjentagelser. Gentagelsene var med andre ord langt fra tilfeldige. De empiriske data bekrefter dermed hypotesen, og det må regnes som bevist at det faktisk eksisterer en indexdimensjon som styrer spillets gang. Dette kan også være med på å forklare hvorfor plasseringen på yatzy-blokken bestemmer hvem som vinner og taper. Se tidliger innlegg om yatzy her og her.

Eksplosiv heksebestand

På skolen lærer man at heksejakt er noe som hører fortiden til. Statistikk fra avisdatabasen Atekst viser imidlertid noe ganske annet. Før 1980 er heksejakt nærmest ikke-eksisterende, mens heksejakten virkelig tar av på 2000-tallet. 2008 er et toppår med hele 1440 artikler om heksejakt i Skandinavia. Dette er et tydelig bevis for at heksejakten har eksplodert. 1440 hekser må betraktes som et minimumstall for antall hekser som ble brent i Skandinavia i 2008, da flere hekser kan være beskrevet i samme artikkel, og vi her må regne med betydelige mørketall. Man kan spørre seg om det ville være på sin plass å innføre kvoteregulering av heksejakten, eller om heksejakten snarere burde intensiveres for å få bukt med hekseplagen. Statistikken viser imidlertid en betydelig nedgang i 2009 og 2010. Kanskje har man gått lei av å jakte heks, og gått tilbake til småvilt og elg. Kan hende er også heksebestanden, i likhet med lemmen, noe ustadig. En ting er imidlertid sikkert: hekseforskningen vil ikke gi seg før alle fakta har kommet på bordet.

Svogerforskningen når ut til folket!

I anledning vår sidevisning nr. 1000 (ja, det er helt sant, vi har i dag sidevisning nr. 1000!), og i anledning at det nå er empirisk belagt at instituttet faktisk når ut til folket (se her)  tenkte jeg det kunne være passende å presentere litt statistikk. Ved å ta utgangspunkt i statistikken på vår eminente og framifrå hjemmeside, har vi kommet frem til noen oppsiktsvekkende funn!

1. Når på året er mennesker mer mottagelige for forskning?
Vårt framifrå institutts hjemmeside har hatt følgende besøkskurve:

Av dette kan vi rask og greit fastslå at det er på høsten folk er mest mottagelige for forskning. Hvorfor har det seg slik? Antagelig skyldes det behovet for ekstra stimulans av hjernen idet vi går inn i en roligere tid på året, der uteaktivitetende avtar. Kanskje enda mer interessant er det faktum at det før juni 2010 ikke har vært noe som helst aktivitet! Før juni 2010 har det altså vært ingen interesse for forskning! At IFFSF ble opprettet har derfor vært av avgjørende betydning for verdensbefolkningens interesse for forskning. Dette er absolutt framifrå funn.

2. Hvilken type forskning er folk interessert i?

Som tabellen over fleste sidevisninger viser, kan vi slå fast en stor, gledelig nyhet for dem som ikke liker svettelukt og tåsos: folk flest er faktisk storlig interessert i personlig hygiene! En mulig forklaring for at denne forskningen er så mye lest, er imidlertid at folk er mer pliktoppfyllende enn renslige, slik at når WHO kommer med retningslinjer, så blir de fulgt av plikt og ikke av renslighet. Uansett - den gode og friske offentlighet går en framifrå tid i møte.

WHO har tala: Nye retningslinjer for personleg hyg... 9. sep. 2010, 6 kommentarer 41 Sidevisninger

"Trivelig bunkers med toalett" - En Tromsøboligsal... 5. sep. 2010, 6 kommentarer 30 Sidevisninger

Fra lilla til sort: en studie av klesdrakttradisjo... 4. apr. 2009 12 Sidevisninger

"Rom for unnasluntring" på BAS 19. aug. 2010, 2 kommentarer 7 Sidevisninger

Ny hjerneskade oppdaga og investigert 27. jan. 2010, 1 kommentar 6 Sidevisninger

Svogerforskning fra Sverige: Cocktail Internationa... 6. juni 2010, 3 kommentarer 6 Sidevisninger

Nettdebatt-vs.-intelligens-lov 21. jan. 2010, 4 kommentarer 3 Sidevisninger

Gubbefrykten tar oss! 11. juni 2010 3 Sidevisninger

Nye sataniske vers 17. okt. 2010 3 Sidevisninger

Åpen diskusjon om anonymitetsreglement for IFFSF 30. apr. 2010, 15 kommentarer 3 Sidevisninger

Mer urovekkende er det at folk er nesten like interessert i bunkerser med toalett, noe som muligens ikke går helt overens med kravet til renslighet (siden det er et allment kjent faktum at bunkerser som oftest er muggstukne og fuktige, noe som ikke akkurat innbyr til teselskap for Foreningen for uhyre nøye renslighet og mot mugg). Noe som stikker meg personlig i hjertet er mangelen på interesse for anonymitetsregler, men vi ser at folk faktisk ikke er mindre interessert i det enn i intelligens, gubber og sataniske vers. Det kan være en svogerforskers trøst i nøden.

3. Hvem er interessert i forskning?

Som vi ser av tabellen over besøk på IFFSFs hjemmeside, er det skremmende få nasjoner som er interessert i forskning; kun 10. Av en eller annen grunn slår nordmenn briter langt ned i støvlene når det gjelder forskningsinteresse. En sannsynlig forklaring tar utgangspunkt i Kari Jaquessons lynneteori. I følge Jaquesson er alle mennesker født med et arvelig lynne, noe hun eksemplifiserer med at noen bare sitter i sofaen og ber noen andre om å hente kaffen, mens noen spretter opp og henter kaffen til de andre. I og med at briter for det meste drikker te, mens Norge ligger på toppen i kaffedrikking, kan det være at nordmenn rett og slett har et lynne for forskningsinteresse.

Norge 682 USA 171 Danmark 45 Saudi-Arabia 17 Nederland 14 Canada 10 Polen 10 Russland 10 Sverige 6 Storbritannia 4

På den annen side er det også mulig at Norge nå er inni sin andre opplysningstid. I opplysningstiden kom man seg nemlig ut av den mørke middelalder på grunn av innflytelse og kunnskap fra den arabiske verden. I dag kommer det mange muslimer til Norge, og disse bærer mest sannsynlig med seg forskningsinteresse. Dette bekreftes av at Saudi-Arabia ligger på fjerdeplass over de mest forskningsinteresserte nasjoner.

Det er altså noen oppsiktsvekkende funn statistikken viser, og som svogerforskere kan vi slå fast at svogerforskning hjelper!