De fødte svogerforskere

De fleste har nok en oppfatning av at svogerforsker er et yrke. Selv om mange bedriver svogerforskning - og noen få bedriver framifrå svogerforskning - er det noe man gjør, og ikke er fra naturens side. Det finnes imidlertid noen som er svogerforskere fra naturens side!

Lærebokforfatteren Ragnvald Ribsskog  beskriver nemlig naturfolk (også kjent som primitive) på følgende måte: "For ham er det slik: er det tenkt eller drømt, er det virkelighet." (Ribsskog 1942: 5) Og er ikke det innbegrepet av svogerforskning?

Kunsten å formidle

Hva er egentlig forskningsformidling?

Som H. påpekte i kommentarfeltet til forrige forskningsinnlegg, er det viktige i forskningsformidling ikke anonymisering av informanter eller fakta, men den gode historien.

Nå har hvitevareprodusenten Whirlpool inspirert meg til å videreutvikle en brukbar definisjon av forskningsformidling. Whirlpool kunne nemlig frisk og frimodig opplyse meg om det følgende om vår nye vaskemaskin:

"Ved å velge 'Bomull 95°', vil dette programmet eliminere bakteriene i plaggene dine. Denne bakteriedrepende virkningen er blitt testet ut ifølge metodene i standaren NF EN 13697 av november 2001."

Altså: bakterier drepes ved kokevask. Wow.

Mitt forslag til definisjon av forskningsformidling vil derfor være:

Forskningsformidling er kunsten å benytte fjonge nok ord til at det høres ut som om det som allerede er alminnelig kjent, er nytt og revolusjonerende.

Er svogerforskningen en lek?

Etter svogerforskningspubliseringen av resultatene fra forskningsprosjektet om svogerforskningen som en dans på roser, ble følgende spørsmål stilt til instituttet fra en person som kaller seg "pappa": "Svogerforskningen er nok en dans på roser, men er den også en lek?"

I mitt svar til vedkommende sa jeg at problemstillingen ville bli gjenstand for svogerforskning, men at vi antok at seksjon for latskap, unnasluntring og kjipatriks nok ikke ville ha kapasitet til å ta på seg denne jobben, og jeg oppfordret derfor andre svogerforskere til å finne tid til dette.

Nå har vi på seksjon for svogerfilologi funnet denne tiden, og har derfor tatt på oss oppgaven ved å svogerforske på om svogerforskningen er en lek. Metoden vår seksjon følger er, som tidligere nevnt, å benytte oss av Google Translate. Vårt teoretiske utgangspunkt i henhold til akkurat denne problemstillingen, bygger på følgende resonnement:

Svaret på et spørsmål ligger allerede immanent i selve spørsmålet, slik at idet spørsmålet konfronteres med verden, vil svaret tre frem. Denne konfrontasjonen kan operasjonaliseres ved å filtrere spørsmålet gjennom alle verdens språk som til enhver tid er tilgjengelig på Google Translate.

Vår konkrete analyseteknikk akkurat i dette tilfellet har derfor vært å skrive inn spørsmålet på norsk, for så å oversette fortløpende fra språk til språk i alfabetisk rekkefølge (japansk ble utelatt av grunner som vi ikke vil kjede leseren med å utbrodere her), for så å oversette tilbake til norsk når hele prosedyren var gjennomgått.

Spørsmålet: "Er svogerforskningen en lek?"

Svaret på spørsmålet ble et rungende: "Problemer med Bror og spillere!"

Her må det gjøres oppmerksom på at Bror med stor B er et svensk mannsnavn, og har da ikke noe å gjøre med slektsforhold. Hvis vi skal oppsummere kan vi altså konkludere med at svogerforskningen, på grunn av problemer med Bror og et ukjent antall anonyme spillere, umulig kan betegnes som en lek. Vi oppfordrer herved Bror til å slutte med å sabotere svogerforskningen!

Ps! Det er verdt å merke seg for fremtidige oversettere at overgangen fra grammatisk spørsmål til grammatisk påstand skjer idet spørsmålet oversettes til finsk. Vi overlater dog til fremtidige svogerfilologer å avgjøre om det er tilstrekkelig å stanse ved oversettelsen til finsk, eller om man vil fortsette filtreringen gjennom hele språkrekken for å få finslipt svaret.

Er svogerforskningen en dans på roser?

Et spørsmål vi minst én gang har stilt oss selv, og som vi antar svogerforskere verden rundt daglig blir konfrontert med, er om svogerforskningen er en dans på roser. Et spontant, dyptgripende funn er at svaret på dette spørsmålet, som oppildner til selvransakelse, er som følger:

Om svogerforskningen er en dans på roser, avhenger av hvorvidt gulvdekoren hos svogerforskeren er rosemønstret. Dette kan illustreres meget overbevisende ved følgende fjonge graf (til høyre).

I grafetiketten har vi brukt ordet gulvteppe, men vi anerkjenner også rosemønstre på andre typer gulvbelegg (laminat, fliser, jordgulv, utskjæringer i klikkparkett o.l.) Vi anerkjenner også gulv laget av faktiske roser.

En seier for biologien!

Observasjon: Alle flyvertinner er blonde. (Én flyvertinne med mørkere hår ble også observert, men da vedkommende ikke var uniformert på samme måte som andre flyvertinner - hun hadde blandt annet ikke blondt hår - ble hun derfor tatt ut av materialutvalget.)

Tatt i betraktning de siste tiders debatt, er det to mulige forklaringer på dette:

1. Rasjonell, biologisk forklaring:

Genet for flyvertinnemodus befinner seg i samme gengruppe som genet for blondt hår, og vil derfor alltid opptre samtidig (bortsett fra hos de mennesker der det ikke gjør det, men de er, av svogerforskningsetiske hensyn, tatt ut av materialutvalget).

2. Flåsete og nesten kjønnsforskningsaktig samfunnsvitenskapelig spekulasjon:

Det har dannet seg en gruppespesifikk kultur, som gjør at alle flyvertinner søker til de samme identitetsmarkørene, og at de som ikke har blondt hår fra før, farger det for å passe inn i gruppen (dette trenger ikke være bevisst, men ubevisst oppførsel).

Siden jeg som samfunns-/humanioraforsker er forpliktet til å uttale meg om biologi, er derfor konklusjonen forklaring 1!

Spillteoretisk innspill

I tiden etter publiseringen av den grensesprengende spillteoretiske forskning på terningspill har Z og Sv spilt et tyvetalls omganger Yatzy som konsekvent har bekreftet den tidligere teoretiske utlegning. I dag ble imidlertid mønsteret brudt, og det under meget interessante omstendigheter. Yatzy-blokken har ni kolonner. Vi hadde spilt tre omganger og fylt seks kolonner i følgende mønster: Sv - Z, Z - Sv, Sv - Z. Den neste omgangen ble påbegynt på følgende måte: Sv kastet tilfeldig uten at det egentlig var intensjonen å starte et spill. På tredje kast ble det en liten straight, hvilket fikk Sv til å utbyte: "Skriv det opp. La oss spille." Z skulle til å skrive det opp men ble avbrudt av Sv som mente det var riktigere å begynne omgangen på nytt. "Sv" ble skrevet opp i den syvende kolonnen på blokken, og var i ferd med å kaste da Z oppdaget at det nå var Z sin tur til å begynne. "Z" ble så oppført i åttende kolonne, og "Sv" oppført i niende kolonne. Spillet ble gjennomført tvungent, hvilket vanligvis ikke påvirker utfallet. Resultatet ble imidlertid at Z vant med en differanse på 40 poeng til tross for at hun kastet først.

Det later her til at spillet lar seg forvirre, selv om det gjenstår å besvare nøyaktig hva som forvirrer, og på hvilken måte. Kan avviket forklares med at Sv kastet først, uten at dette ble skrevet opp? Er det alternativt det faktum at det ble hoppet over en kolonne som gjorde utslaget. Eller er det en kombinasjon av flere omstendigheter som førte til det enn så lenge uforklarlige avvik fra den hittil ufeilbarlige spillteoretiske lov? Kun videre svogerforskning kan bringe klarhet i dette mysterium.

Revolusjonerende spillteori

Etter mange år med mange slag Yatzy og terningspillet 10.000, begynte det å tegne seg et mønster for vinnersjanser. Selvsentrert som hun er, ville nemlig Z. alltid stå i første kolonne, altså begynne spillet, og like fortvilet hver gang måtte hun se seg som oftest slått. Betydde dette at Z. var en dårlig spiller? Eller var Z. riktig uheldig i spill, og meget heldig i kjærlighet, mens Sv. var riktig heldig i spill og meget uheldig i kjærlighet?

I et forsøk på å finne ut av dette mysteriet, har svogerforskerne Z., Sv. og Metteius brukt mye tid denne vinteren på å systematisk spille Yatzy og 10.000. Forsøk er gjennomført med:

• Vanlig Yatzy (åpen runde, man triller tre ganger og velger selv hvor man vil sette poengene).
• Tvungen Yatzy der man triller tre ganger, men må sette poengene kronologisk på skjemaet.
• Tvungen Yatzy med kun et trill (dette for å unngå effekten av spillerens valg av hvilke terninger man skal spare på).
• Vanlig 10.000
• Spillerne stilte som oftest under like forutsetninger, f.eks at alle drakk gløgg, var fullt påkledd, satt rundt samme runde bord, var over 18 år osv.

Vi vil her presentere resultatene.

1. Hvis man er to spillere, vil den som står oppført først, og som derfor begynner spillet, være den som får lavest poengsum. Den som står oppført som nr. 2, vil få høyest poengsum, og dermed vinne spillet.
2. Hvis man er tre spillere, vil den som står oppført som nr. 2 få høyest poengsum, den som står oppført som nr. 1 vil få nest høyest poengsum, og den som står oppført som nr. 3 vil ha jumboplass, altså alltid tape.

Dette er et gjennomgående trekk når alle omganger sees under ett. De få gangene resultatene har avveket fra denne "normalfordelingen", har det mest sannsynlig skyldtes omstendigheter som f.eks at én av tre spillere tok påfyll av gløgg, at én av tre spillere dro seg i skjegget, av én av tre spillere hostet, osv.

Et annet funn som ble gjort under forskningsprosjektet, og som ikke var intendert fra begynnelsen av, var at terningene driver med hån av spillerne. Eksempel på dette kan være at man spiller tvungen, skal trille 5-ere og får kanskje én femmer, og så i neste omgang skal trille 6-ere, og da ender opp med 4 femmere. Det ultimate hån, eller "super-atomic-gold-hånet" er å få yatzy med 1-ere på Sjanse når man spiller tvungen. Hån er mest påfallende når man spiller tvungen Yatzy, men kan også opptre i vanlig Yatzy. Det er alltid den som står på jumboplass som blir hånt mest.

Svogerforskningsgruppen har utarbeidet 3 hypoteser om årsaken til hån:

1. Terningene er i seg selv intelligent liv, og liker skadefryd.
2. Det er trillerens psyke som underbevisst påvirker terningene i en selvforaktelig retning.
3. Universets gang, eller skjebnen eller 42, styrer dette, og hverken trilleren eller terningene kan gjøre noe med det.

Et ubesvart spørsmål i forskningsprosjektet er om det er fordelingen av hån som fører til normalfordeling på vinning og taping, eller om det er normalfordelingen som fører til hån.

Nettdebatt-vs.-intelligens-lov

Research til førre innlegg førte spontant denne svogerforskaren til enda ei ny universell lov:
Når tida brukt på lesing av nettdebattar går mot uendeleg (i dette tilfellet står "uendeleg" for alt over 10 minutt) vil trua på at det eksisterar intelligent liv på planeten Tellus gå mot null.

← Fjong grafisk framstilling.

Reductio ad linguam

Godwins lov slår fast at: jo lenger ein Internett-debatt blir, jo meir sannsynleg er det at debattantane trekkjer inn nazismen.
-S-s lov slår no fast at: jo lenger ein norsk Internett-debatt blir, jo meir sannsynleg er det at debatten blir redusert til ein diskusjon om debattantane sitt språk og/eller ortografi.