Temperaturmåling av kampen mellom forskning og religion

Jeg har tidligere belyst hvordan svogerforskningen har legitimitet i befolkningen. Resultatene har vært både nedslående og oppløftende. Nå kjære kolleger, har det imidlertid vist seg at religion har kastet seg på banen for å delegitimere svogerforskningen. 

Kanskje ser min informant slik ut?

Under formidling, i sosiale medier (ja, IFFSF følger selvsagt med i tiden), av de aller nyeste forskningsresultatene på spillteorifronten, fant en troende på å forsøke seg på delegitimering av - hold dere fast, det var nemlig ikke kritikk av forskningen i seg selv, men av: svogerforskerkollegiet. Den troende spydde ut følgende fra sin ildtunge:

"Dette ble for mange tall. Jeg holder fast på troen på at dere er elendige til å stokke."

Bruken av ordet "troen" og formuleringen "jeg holder fast på" viser tydelig at vi har med en fundamentalistisk, religiøs person å gjøre. At vedkommende i det hele tatt har mot til å skrike ut sine meninger mot svogerforskningen, viser at religion må stå bak, har trappet opp kampen mot forskningen og sender sine svakeste bondebrikker ut på slagmarken.

Som alle vet er det kun religiøse argumenter som fungerer på religiøse mennesker, og jeg svarte derfor informanten med "Din vantro hund!" Kanskje jeg også skulle ha fortalt vedkommende om "But Stark and Lofland knew better"-prinsippet, men antok at vitenskapelige argumenter var fånyttes mot slike mennesker.

Svogerforskning fra Sverige: Cocktail International – en skivserie med historisk vikt

På denne siden kan man lese om easy listening - serien "Cocktail International".

Det fremkommer i artikkelen at 180100(!) informanter ble stilt spørsmålet om hvor mange volumer det var i denne serien.
IFFSF anbefaler egentlig ikke å benytte seg av så mange informanter på én gang, men det oppveies i dette tilfelle av at de (1) alle hadde samme svar på spørsmålet som ble stilt og (2) at samtlige tok feil!
Ved bruk av "But Stark and Lofland knew better" - prinsippet ble derfor resultatene korrigert til riktig antall - 17 - av ekspertpanelet fra Sunkit.com

Åpen diskusjon om anonymitetsreglement for IFFSF

I snarlig etterkant av publiseringen av svogerforskningssvaret på problemstillingen "Er svogerforskningen en lek?", ble Bror anonymisert ved å bruke **** - en anonymiseringspraksis som udiskutabelt etterfølger svogerforskningsetikken.

Det er imidlertid flere anonymiseringsmåter ute og går på vårt framifrå institutt. Vi vil her presentere tre hovedtyper anonymiseringsmåter som vi personlig finner kurante, og som på ingen måte utelukker hverandre.

Type 1: Tostavelsesanonymisering

Tostavelsesanonymisering består av to stavelser. De kan være kjønnet eller ukjønnet, og de tre hovedundertypene i denne gruppen er:

• N.N. (leses ennenn)
• Mamma
• Pappa

Fordelen med tostavelsesanonymiseringstypen er at betegnelsene er i generell bruk over hele landet hele tiden, og derfor velegnet til å anonymisere informantene. De har også en struktur som gjør at de kan behandles grammatisk som navn, f.eks gis genetivs-s. Dette letter formidlingen - det blir enklere for leseren å følge teksten. Betegnelsenes struktur gjør også at flere informanter kan betegnes som f.eks "mammaene", "pappaene", eller "ennenne", som da kan erstatte f.eks formuleringen "alle informantene" - som jo er nødvendig å beskytte gjennom anonymisering.

Type 2: Symbolanonymisering

Som oftest foregår symbolanonymisering ved at antall bokstaver i informantens navn, erstattes med samme antall like symboler. Noen eksempler på symboler som kan brukes følger:

• *
• -
• %
• $
• ]

F.eks. vil navnet Roger-Eilert Anders Johnsen-Knutsen, ved bruk av symbolet * bli til *****-****** ****** *******-*******. Fordelen med symbolanonymisering er , som vist, at det går raskt, og det pynter opp teksten.

Type 3: Mr. X-anonymisering

Mr. X-anonymisering gjøres ved at informanten blir gitt en bokstav. Dette kan gjøres på tre måter:

• Bokstaven er initialen til et av informantenes eget navn.
• Bokstaven er tilfeldig.
• Bokstaven er valgt alfabetisk.

Her vil vi nøye oss med å beskrive fordelen ved bruk av alfabetisk valgt bokstav. Fordelen med dette er den at antallet informanter, uansett forskningsprosjekt, begrenser seg selv. Siden det norske språk kun inneholder 29 bokstaver, kan forskningsprosjektet altså ikke ha mer enn 29 informanter. I et hvert forskningsprosjekt er det viktig ikke å gape for høyt, men å begrense sitt kildemateriale til det overkommelige. Det må forresten her gjøres oppmerksom på de svogerforskningsetiske retningslinjene som anbefaler å aldri ha mer en 10 respondenter! Dermed kan man likså godt bruke de to andre undertypene av Mr. X-anonymiseringstypen også.

Vi anbefaler IKKE å anonymisere ved bruk av tall eller navn. Av tall er det rett og slett for mange. Og navn er jo nettopp det vi ønsker å unngå å bruke.