Intervju med forsker fra IFFSF: Hva er svogerforskning?

Viser innlegg med etiketten Norsk som vitenskapelig språk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Norsk som vitenskapelig språk. Vis alle innlegg

torsdag 12. mai 2011

Poenget med akademisk skriving

Til opplysning og støtte for nye svogerforskarar, og stadfesting for gamle erfarne:













Denne komprimerte, men effektive grafiske framstillinga illustrerer korleis tilrettelagde verkemiddel har potensiale til å revolusjonera forskingsformidlinga: I tillegg til å avsløra meininga med livet akademisk skriving, viser han det essensialiteten i ein tittel som effektivt kommuniserer akkurat det han bør.

For dei som likar teskeier: Dagsaktuelt eksempel frå akademikarkvardagen.

fredag 30. april 2010

Åpen diskusjon om anonymitetsreglement for IFFSF

I snarlig etterkant av publiseringen av svogerforskningssvaret på problemstillingen "Er svogerforskningen en lek?", ble Bror anonymisert ved å bruke **** - en anonymiseringspraksis som udiskutabelt etterfølger svogerforskningsetikken.

Det er imidlertid flere anonymiseringsmåter ute og går på vårt framifrå institutt. Vi vil her presentere tre hovedtyper anonymiseringsmåter som vi personlig finner kurante, og som på ingen måte utelukker hverandre.

Type 1: Tostavelsesanonymisering
Tostavelsesanonymisering består av to stavelser. De kan være kjønnet eller ukjønnet, og de tre hovedundertypene i denne gruppen er:
  • N.N. (leses ennenn)
  • Mamma
  • Pappa
Fordelen med tostavelsesanonymiseringstypen er at betegnelsene er i generell bruk over hele landet hele tiden, og derfor velegnet til å anonymisere informantene. De har også en struktur som gjør at de kan behandles grammatisk som navn, f.eks gis genetivs-s. Dette letter formidlingen - det blir enklere for leseren å følge teksten. Betegnelsenes struktur gjør også at flere informanter kan betegnes som f.eks "mammaene", "pappaene", eller "ennenne", som da kan erstatte f.eks formuleringen "alle informantene" - som jo er nødvendig å beskytte gjennom anonymisering.

Type 2: Symbolanonymisering
Som oftest foregår symbolanonymisering ved at antall bokstaver i informantens navn, erstattes med samme antall like symboler. Noen eksempler på symboler som kan brukes følger:
  • *
  • -
  • %
  • $
  • ]
F.eks. vil navnet Roger-Eilert Anders Johnsen-Knutsen, ved bruk av symbolet * bli til *****-****** ****** *******-*******. Fordelen med symbolanonymisering er , som vist, at det går raskt, og det pynter opp teksten.

Type 3: Mr. X-anonymisering
Mr. X-anonymisering gjøres ved at informanten blir gitt en bokstav. Dette kan gjøres på tre måter:
  • Bokstaven er initialen til et av informantenes eget navn.
  • Bokstaven er tilfeldig.
  • Bokstaven er valgt alfabetisk.
Her vil vi nøye oss med å beskrive fordelen ved bruk av alfabetisk valgt bokstav. Fordelen med dette er den at antallet informanter, uansett forskningsprosjekt, begrenser seg selv. Siden det norske språk kun inneholder 29 bokstaver, kan forskningsprosjektet altså ikke ha mer enn 29 informanter. I et hvert forskningsprosjekt er det viktig ikke å gape for høyt, men å begrense sitt kildemateriale til det overkommelige. Det må forresten her gjøres oppmerksom på de svogerforskningsetiske retningslinjene som anbefaler å aldri ha mer en 10 respondenter! Dermed kan man likså godt bruke de to andre undertypene av Mr. X-anonymiseringstypen også.

Vi anbefaler IKKE å anonymisere ved bruk av tall eller navn. Av tall er det rett og slett for mange. Og navn er jo nettopp det vi ønsker å unngå å bruke.


fredag 26. mars 2010

Kringologi: Forskning rundt rundtforskning

Nå rundt enda et eksempel (eksempel 2)!
Og nå rundt interaktiv eksemplifisering (se nederst)!


Alternativ tittel (rundt nynorsk): Kringologi: Refleksjonar kring kringrefleksjonar.

Rundt disse økonomisk trange tider, der man søker å skjære ned rundt alt, har vi gjort noen revolusjonerende forskningsfunn som radikalt kan økonomisere vår måte å snakke rundt.

Som kjent har det norske språk hittil hatt en rekke preposisjoner:

Som oversikten viser, er dette uøkonomisk mange preposisjoner, så her er det mye å spare! Etter å ha saumfart mang en avisartikkel, masteroppgaver og andre skriverier, har vi oppdaget at det rundt norsk språkbruk rundt allmuen allerede er gjort enorme innsparinger: alle preposisjoner er kokt ned rundt ordet rundt. Vi vil her vise noen eksempler rundt virkeligheten, rundt å underbygge våre funn:

Eksempel 1 (rundt fritanke.no):

Eksempel 2 (rundt en link på Facebook rundt TV2):
"... leste og deltok i diskusjonen rundt artikkelen "Dette er verdens tredje beste biblioteksreklame""

Selv om de fleste tilfeller vi har kommet rundt er rundt bokmål, gjøres også innsparingen rundt nynorsk:

Eksempel 3 (rundt artikkelen rundt samme navn):
"Refleksjonar kring refleksivitet"

Som leseren kanskje allerede har forstått, er det rundt det nynorske ordet fagnavnet kringologi kommer. De fleste har kanskje ikke hørt rundt dette ærverdige, gamle faget hvor man forsker rundt rundtbruk, men det skyldes at rundtfenomenet for det meste gjør seg gjeldende rundt bokmål. Vi ser imidlertid ikke noen grunn rundt å endre navnet rundt denne eminente faggren, siden det er et gammel og kjært navn.

Rundt å vise hvor enkelt, greit og besparende det er å bruke rundt som eneste preposisjon, skal vi her gi noen oppdiktede eksempler. Først rundt vanlig preposisjonsbruk, så rundt kun rundt.

  1. Hun falt av stolen - Hun falt rundt stolen.
  2. De sto og røykte bak skolebygget - De sto og røykte rundt skolebygget.
  3. Blant de mer viktige funnene i undersøkelsen, er genet for rundtbruk - Rundt de mer viktige funnene rundt undersøkelsen, er genet rundt rundtbruk.
  4. Per kastet ballen etter Lise - Per kastet ballen rundt Lise.
  5. Fra tidenes morgen har himmelen vært blå bak skyene - Rundt tidenes morgen har himmelen vært blå rundt skyene.
  6. Han kastet seg gjennom den åpne døren - Han kastet seg rundt den åpne døren.
  7. Hos mine foreldre ligger gaflene til høyre for skjeene i kjøkkenskuffen - Rundt mine foreldre ligger gaflene rundt høyre rundt skjeene rundt kjøkkenskuffen.
  8. Ifølge professor G. Alskhap er det alltid best å bruke rundt. - Rundt professor G. Alskhap er det alltid best å bruke rundt.
  9. Du må levere eksamenspapirene innen kl. 1300 - Du må levere eksamenspapirene rundt kl. 1300.
  10. Turlaget fikk streng beskjed om å gå mellom de to kampesteinene på stien - Turlaget fikk streng beskjed rundt å gå rundt de to kampesteinene rundt stien.
  11. Han ble så glad for å se henne, at han løp rett mot henne - Han ble så glad rundt å se henne, at han løp rett rundt henne.
  12. De bodde rett ovenfor hverandre - De bodde rett rundt hverandre.
  13. Den skadde hadde klart seg i fjellet ved hjelp av en primus - Den skadde hadde klart seg rundt fjellet rundt hjelp rundt en primus.
  14. På grunn av grove ulykker på laboratoriet, ble professor G. Alskhap satt under overvåkning - Rundt grunn rundt ulykker rundt laboratoriet, ble professor G. Alskhap satt rundt rundtvåkning.
Som vist er det ingen tvil rundt den språklige økonomiseringen - nøyaktig og fint blir det også. Vi foreslår derfor at språkfenomenet heretter ikke lenge skal hete "preposisjon", men bare rundt.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...