Fenomenet trekk - ikke lenger overtroisk vissvass!

I lengre tid har jeg prøvd å overbevise min fryktelig overtroiske ektemake om at trekk ikke finnes, bortsett fra som en følelseshallusinasjon produsert i hans religiøst fordervede hjerne. Som alle oppegående mennesker vet: hvis det ikke kan sees, finnes det heller ikke. Påberoping av kjennskap til såkalte usynlige fenomener som guder, nirvana, trekk, spøkelser osv., kvalifiserer til å bli kategorisert som religiøst snikk-snakk og viss-vass.

Ved en tilfeldighet oppdaget denne svogerforskeren at trekk faktisk ekisterer, og lar seg observere - dog ikke i seg selv, men ved hjelp av gjenstander lette som fjær. Oppdagelsen skjedde under det søringer kaller en full storm, men som nordlendinger kaller lett solgangsbris. Under en ventil i det ene vinduet sto det oppstilt en del julekort, og plutselig seilte det ene kortet ned fra vinduskarmen.

Videre undersøkelser, som innebar å holde hånden under ventilen, bekreftet de bange anelser om at kortet hadde blitt dyttet av trekk.

Hyggelig, som svogervitenskapene jo er, retter denne svogerforskeren herved en ikke så altfor stor, men dog merkbar, beklagelse til overnevnte fordervede religiøse fjott.

Ny hjerneskade oppdaga og investigert

Vokabularismus filoekstrangerismus (inkomprehensibilitas)

Hjerneskade som gir seg utslag i eksagerert usus av verbum arcessitum, skriftleg og oralt. Symptoma kan rangera frå ein over gjennomsnittleg tendens til å selektera såkalla framandt vokabular i situasjonar der det eksisterar opportunitet for å eksploatera ei glose av latinsk eller gresk ekstraksjon heller enn ei meir eller mindre ekvivalent glose med nordisk/germansk fundament. Dette kan i meir seriøse tilfelle resultera i feilaktig terminologiusus, når gloser av antikk ekstraksjon har ein meir limitert signifikasjon i norsk usus enn den nordiske ekvivalenten. I ekstreme tilfelle (inkomprehensibilitas) kan denne lidinga resultera i at den afflikterte blir inkomprehensibel for uafflikerte individ.

Lidinga er relativt utbreidd blant akademikarar, med særleg høg frekvens blant lingvistar.

Tankeevolusjon på savannen

Det har lenge vært kjent at mennesket utviklet sin tankeevne i forbindelse med at våre forfedre klatret ned fra trærne og ut på savannen. De evolusjonsmessige fordeler ved utvikling av tankeevne på savannen er også påfallende når man studerer giraffen. Denne arten har imidlertid utviklet en lengre hals enn mennesket, og tankeevnen er derfor tilsvarende mindre utviklet (eller er den...?).