Pantomimeparadigmet slår igjennom!

Hva var det vi sa? 

Pantomimeparadigmet

NRK har i disse dager begynt å sende en serie om vitenskapens historie. En inspirerende serie, med rom for ettertanke, og da særlig hvis man ikke følger så godt med på hva som blir sagt. Et hovedmoment i gårsdagens episode var at vitenskapen gjorde et betydelig fremskritt i det man begynte å beskrive verden matematisk. Fra å beskrive med ord, begynte man å beskrive med tall. Nå har man holdt på med å beskrive verden med tall en god stund, og det er på tide å bringe vitenskapen et skritt videre. Mye tyder på at f.eks. kvantefysikk ville blitt langt mer tilgjengelig og pressis hvis dens matematiske innhold ble oversatt til pantomimens språk. Pantomimen har også et annet fortrinn fremfor matematikken: den skaper ikke det samme skillet mellom kvantitativ og kvalitativ forskning, eller mellom hard og myk vitenskap. Pantomimen kan derfor fremme det tverrfaglige samarbeidet i akademia, som nå er i kommingen.

Min informant Bob Z Kåre (anonymisert med omsluttende navneanonymisering) jobber innenfor vitenskapen, og testet den banebrytende vitenskaplige pantomimen: Jeg stilte følgende spørsmål: Hva har pantomimen å tilføre vitenskapen som vitenskaplig språk?

"Du så at jeg først laget et vitenskaplig rom for meg selv. Så leste jeg skriftene, og så oppdaget jeg jo at Kepler hadde rett, at planetene gikk i bane rundt solen. Pantomimen tillot meg å se på solen som mitt eget hode, og da ble det lyst. Og jeg føler at dette har gitt meg en ny type innsikt i hvordan jeg kan kombinere teorier fra naturvitenskapen med teorier fra humanioravitenskapen med mitt eget ego. Og jeg syns ikke at det matematiske språket ga en slik mulighet, noe jeg er sikker på har holdt vitenskapen tilbake, og hemmet den revolusjonen vi trenger for å komme videre."

Som vi ser står vi på terskelen til et nytt vitenskaplig paradigme.

WHO har tala: Nye retningslinjer for personleg hygiene i Noreg

Leiaren for WHO sitt hygieneråd, Vaska Ség, har etter eit nyleg besøk i Noreg komme med nye retningslinjer for personleg hygiene for det norsk folk. Under opphaldet opplevde han nemleg, ved heile tre høve, å bli ståande ubehageleg nær eit individ med dårleg personleg hygiene. Etter denne skrekkeleg opplevinga rekna Vaska Ség seg fort fram til at heile ein av tre i den norske befolkninga har ei personleg hygiene som er under pari.

Fig. 1.1.1.1.1: Fjøng grafikk

Det vart straks sett ned ein komité beståande av både norske og internasjonale ekspertar på personleg hyginene, m.a. Kari Skurefilla, kjend for oppropet Deodorant til folket!, og Axel Rosevatn leiar av aksjonen Sprei Såpa!! Rapporten frå utvalet "Utgreiing om hygienemessige forhold i kongeriket Noreg, 2010" er no klar. På grunnlag av denne rapporten tilrår WHO på det sterkaste at deodorant i fyrste omgang blir påbode på alle offentlege stadar og at ein så vidare utvidar til kontroll av heimen til barnefamiliar slik at ein sikrar at ingen under myndigheitsalder blir utsett for lukta av uvaska kroppar.

Kjell Børsson, AP, uttaler til IFFSF at "det kan vera sterkt traumatiserande for mindreårige å bli utsett for ufiltrert kroppslukt. Det er difor både viktig og heilt rett av WHO å komma med denne tilrådinga, og me i regjeringa vil arbeida for at dette blir implementert i det norske lovverket snarast råd."

Inga Ugjerdsla, politisk talskvinne for Sp, meinar regjeringa bør vurdera å oppretta eit eige overvakingsorgan og eit hygieneombod som skal sjå til at dei nye retningslinjene blir sette i kraft og ha oppsyn med framtidig overhalding.

Berit Oppibakken, SV, meinar på si side at dei nye WHO-krava vil skapa ei ny underklasse i Noreg. "Denne typen forskjelsbehandling vil føra til ei uforholdsmessig stor økonomisk byrde for dei som ikkje har moglegheit for å arbeida heimefrå og difor vil bli tvungne til å bruka store summar på deodorant og parfyme. Dessutan vil påbodet gå ekstra sterkt ut over allereie svake grupper i samfunnet som narkomane og uteliggjarar. Desse har jo som kjent ikkje noko deodorantfri sone å trekkja seg tilbake til."

Ho får uventa støtte frå Camping-Kåre i FrP som vil ha lukta si for seg sjølv. "Dette er nok eit angrep frå feministstaten på ekte mannlege rettar, som å kunne bruke same trusa sju dagar i strekk og kun skifte sokkar når dei står av seg sjølv. Eg vil ha meg fråbedd slik detaljstyring av undertøyskuffa. Ei slik lovgjeving vil føra til at eg må investera i nytt undertøy og det settet eg kjøpte i Malaga for 12 år sidan fungerer godt for meg enda."

Asta Ma i Astma- og Allergiforbundet er og skeptisk til WHO sine tilrådingar. "Me har allereie mange medlemmar med parfymeallergi og fryktar eit forverra tilvere for desse. Dersom ein skal innføra denne typen lovverk må ein i same omgang oppretta parfymefrie soner for allergikarar. Det bør dessutan innførast ei ordning med verna bedrifter for personar med parfymeallergi som har rett til å opphalda seg i eit parfyme- og deodorantfritt arbeidsmiljø."

Pressetalsmann for AXE, Heine Klein, var ikkje tilgjengeleg for kommentar då H og -S- kontakta selskapet for å få ei uttaling om dei nye WHO-retningslinjene av di han var oppteken med å dansa ein liten sigersdans medan han song "peng til meg peng til meg - yeah yeah yeah!".

Er svogerforskningen en dans på roser?

Et spørsmål vi minst én gang har stilt oss selv, og som vi antar svogerforskere verden rundt daglig blir konfrontert med, er om svogerforskningen er en dans på roser. Et spontant, dyptgripende funn er at svaret på dette spørsmålet, som oppildner til selvransakelse, er som følger:

Om svogerforskningen er en dans på roser, avhenger av hvorvidt gulvdekoren hos svogerforskeren er rosemønstret. Dette kan illustreres meget overbevisende ved følgende fjonge graf (til høyre).

I grafetiketten har vi brukt ordet gulvteppe, men vi anerkjenner også rosemønstre på andre typer gulvbelegg (laminat, fliser, jordgulv, utskjæringer i klikkparkett o.l.) Vi anerkjenner også gulv laget av faktiske roser.