Nye sataniske vers

For en tid tilbake ble det kjent at prinsesse Märtha er en heks. Damen bak dette dette oppsiktsvekkende funnet er Hanne Nabintu Herland. I et foredrag Herland holdt i etterkant av den store nyheten kommer det frem at hun føler seg misforstått. Hun hevder at folk ikke lenger vet hva en heks er for noe. Jeg tolker Herland i retning av at man må anlegge en mer egentlig eller opprinnelig forståelse av hva en heks er for å forstå uttalelsen om Märtha på den rette måten. Det er da nærliggende å gå tilbake til de tidlige demonologiske skrifter og heksemanualer. Her blir det tydelig at en heks er en kvinne som har et seksuelt forhold til Satan. Dette er avsløringer som er egnet til å sette Ari Behn i et noe uheldig lys. Avsløringen stiller også satanisme i et helt nytt lys, som er verdt et eget studium.

WHO har tala: Nye retningslinjer for personleg hygiene i Noreg

Leiaren for WHO sitt hygieneråd, Vaska Ség, har etter eit nyleg besøk i Noreg komme med nye retningslinjer for personleg hygiene for det norsk folk. Under opphaldet opplevde han nemleg, ved heile tre høve, å bli ståande ubehageleg nær eit individ med dårleg personleg hygiene. Etter denne skrekkeleg opplevinga rekna Vaska Ség seg fort fram til at heile ein av tre i den norske befolkninga har ei personleg hygiene som er under pari.

Fig. 1.1.1.1.1: Fjøng grafikk

Det vart straks sett ned ein komité beståande av både norske og internasjonale ekspertar på personleg hyginene, m.a. Kari Skurefilla, kjend for oppropet Deodorant til folket!, og Axel Rosevatn leiar av aksjonen Sprei Såpa!! Rapporten frå utvalet "Utgreiing om hygienemessige forhold i kongeriket Noreg, 2010" er no klar. På grunnlag av denne rapporten tilrår WHO på det sterkaste at deodorant i fyrste omgang blir påbode på alle offentlege stadar og at ein så vidare utvidar til kontroll av heimen til barnefamiliar slik at ein sikrar at ingen under myndigheitsalder blir utsett for lukta av uvaska kroppar.

Kjell Børsson, AP, uttaler til IFFSF at "det kan vera sterkt traumatiserande for mindreårige å bli utsett for ufiltrert kroppslukt. Det er difor både viktig og heilt rett av WHO å komma med denne tilrådinga, og me i regjeringa vil arbeida for at dette blir implementert i det norske lovverket snarast råd."

Inga Ugjerdsla, politisk talskvinne for Sp, meinar regjeringa bør vurdera å oppretta eit eige overvakingsorgan og eit hygieneombod som skal sjå til at dei nye retningslinjene blir sette i kraft og ha oppsyn med framtidig overhalding.

Berit Oppibakken, SV, meinar på si side at dei nye WHO-krava vil skapa ei ny underklasse i Noreg. "Denne typen forskjelsbehandling vil føra til ei uforholdsmessig stor økonomisk byrde for dei som ikkje har moglegheit for å arbeida heimefrå og difor vil bli tvungne til å bruka store summar på deodorant og parfyme. Dessutan vil påbodet gå ekstra sterkt ut over allereie svake grupper i samfunnet som narkomane og uteliggjarar. Desse har jo som kjent ikkje noko deodorantfri sone å trekkja seg tilbake til."

Ho får uventa støtte frå Camping-Kåre i FrP som vil ha lukta si for seg sjølv. "Dette er nok eit angrep frå feministstaten på ekte mannlege rettar, som å kunne bruke same trusa sju dagar i strekk og kun skifte sokkar når dei står av seg sjølv. Eg vil ha meg fråbedd slik detaljstyring av undertøyskuffa. Ei slik lovgjeving vil føra til at eg må investera i nytt undertøy og det settet eg kjøpte i Malaga for 12 år sidan fungerer godt for meg enda."

Asta Ma i Astma- og Allergiforbundet er og skeptisk til WHO sine tilrådingar. "Me har allereie mange medlemmar med parfymeallergi og fryktar eit forverra tilvere for desse. Dersom ein skal innføra denne typen lovverk må ein i same omgang oppretta parfymefrie soner for allergikarar. Det bør dessutan innførast ei ordning med verna bedrifter for personar med parfymeallergi som har rett til å opphalda seg i eit parfyme- og deodorantfritt arbeidsmiljø."

Pressetalsmann for AXE, Heine Klein, var ikkje tilgjengeleg for kommentar då H og -S- kontakta selskapet for å få ei uttaling om dei nye WHO-retningslinjene av di han var oppteken med å dansa ein liten sigersdans medan han song "peng til meg peng til meg - yeah yeah yeah!".

"Trivelig bunkers med toalett" - En Tromsøboligsalgsøkonomiteoretisk analyse

Etter en langvarig og intens analyse av boligannonser og prospekter har vi gjort følgende funn. Hvis du ønsker å oppnå makspris på din Tromsøbolig, bør du (ordnet etter viktighet, vi beklager alt for små bilder):

1. Ha riktig arkitektur. "White trash" er en stil som aldri slår feil, så bygger du boligen din som om det var en overdimensjonert husvogn, kan du oppnå meget høye priser.

2. Ha riktige naboer. Lukten av skog og innsjøer er bare så bondsk og 1800-talls. Den moderne råner bosetter seg aldri andre steder enn ved siden av en

bensinstasjon!

3. Selge en leilighet som hverken har innsyn eller utsyn - da vil sjenerte bunkerselskere bunkre seg rundt deg og punge ut store summer!

4. Ha bygget en privat fornøyelsespark - alltid et pluss!

5. Skilte med "ekstremt stilfull leilighet" - sleng inn et par barkrakker og din leilighet blir salgbar uansett øvrig standard, beliggenhet og pris.

6. Tenke på det følgende: I en by der det om vinteren ikke er mer enn to timers lys i døgnet, er det viktig å unngå for store svingninger i synsnervene. Det er tungt for øynene å skifte mellom et fargerikt interiør og et snøhvitt og mørklagt eksteriør, så boliger hvor dette er tatt hensyn til henger selvsagt høyt på prislisten.

7. Ha god beliggenhet, med fjong utsikt = superattraktivt!

8. Konstruere leiligheten av bare tilbygg, og ha i hvert fall én mer normalutseende leilighet plassert oppå. En garantert prisvinner!

"Rom for unnasluntring" på BAS

Seksjon for latskap, unnasluntring og kjipatriks ved IFFSF starter kommende semester (1. september) det tverrfaglige kurset "Rom for unnasluntring" ved Bergen Arkitekt Skole. Kurset kommer til å gå hele skoleåret 2010-2011, med avsluttende eksamen sommeren 2011. Individuell veiledning blir gitt underveis av professorene ved IFFSF.

Det går imidlertid rykter i IFFSF-kretser om at professorene allerede før kursstart har avgjort at samtlige studenter kommer til å få supplering, og at kravene for bestått eksamen vil være eksepsjonelt høye (til og med etter BAS-standard).

Gubbefrykten tar oss!

Det er en økende frykt i samfunnet for gubber og forgubbing. Senest den 10. mai 2010 meldte Bergens Tidende om denne frykten: "vi på god vei til å bli en forgubbet bygd" (Anne Marie Fanebust, FAU-leder). Frykt er aldri godt for et samfunn, så vi ønsker å rehabilitere gubbenes rykte. Gubber er som oftest ikke farlige, og flere av dem er faktisk meget hyggelige.

Imidlertid er ikke frykten for gubber noe nytt i Norge. Allerede i jernalderen var denne frykten til stede, noe som gjorde seg utslag i nedgraving av gull av frykt for forgubbing av gullet. På bildet ser vi en såkalt gullgubbe (og hans kone). Arkeologer setter denne nedgravingen i forbindelse med markering av bygging av nye haller, og religionshistorikere mener det kan være avbildninger av hellige bryllup (Bergljot Solberg 2003:262f). Vi vet imidlertid bedre - det var resultatet av tidlig frykt for gubber og forgubbing.

Det er nå opprettet en Facebook-gruppe som søker å samle støtte til de fryktede gubber.

Svogerforskning fra Sverige: Cocktail International – en skivserie med historisk vikt

På denne siden kan man lese om easy listening - serien "Cocktail International".

Det fremkommer i artikkelen at 180100(!) informanter ble stilt spørsmålet om hvor mange volumer det var i denne serien.
IFFSF anbefaler egentlig ikke å benytte seg av så mange informanter på én gang, men det oppveies i dette tilfelle av at de (1) alle hadde samme svar på spørsmålet som ble stilt og (2) at samtlige tok feil!
Ved bruk av "But Stark and Lofland knew better" - prinsippet ble derfor resultatene korrigert til riktig antall - 17 - av ekspertpanelet fra Sunkit.com

Ornitologi i Oslo

På denne bloggen (klikk, det er en link) rapporteres det om klassedeling av Oslo også blant fugler! IFFSF finner dette meget interessant!

Ny fugleart oppdaget!

Det er et kjent og allment akseptert prinsipp at det man kommer på først, som regel er det riktige. På bakgrunn av dette kan vi herved erklære at en ny fugleart er oppdaget: Dingsemeis.

Oppdagelsen skjedde på følgende måte:

Sv. og Z. satt i sofaen og spiste, og så ut av vinduet. "Se" utbryter Sv., "en fugl". Hvorpå Z. repliserer "Ja, det må være en .... en dingsemeis." Så var den altså oppdaget -dingsemeisen.

Dingsemeisen (latinsk: dingsus tromsøensis meisis) kan beskrives som en fugl på størrelse med en middels meis eller en liten dings. Den er kremhvit og svart/brun. Akkurat som en kremhvit og svart/brun dings. Dingsemeisens sang/kallerop er uhørt, men vi antar at den er "mellom bakkar og bjerg" etterfulgt av en nokså monoton "dingsus-dingsus-dingsus-dingsus".

Vi vil med dette hilse dingsemeisen velkommen inn i vår fauna og inn i forskningen. I og med at det kun er observert ett eksemplar, må dingsemeisen foreløpig betraktes som en rødlisteart, som mest sannsynlig ikke formerer seg på vanlig måte, men dør og gjennoppstår etter phoenix-prinsippet.

Kunsten å formidle

Hva er egentlig forskningsformidling?

Som H. påpekte i kommentarfeltet til forrige forskningsinnlegg, er det viktige i forskningsformidling ikke anonymisering av informanter eller fakta, men den gode historien.

Nå har hvitevareprodusenten Whirlpool inspirert meg til å videreutvikle en brukbar definisjon av forskningsformidling. Whirlpool kunne nemlig frisk og frimodig opplyse meg om det følgende om vår nye vaskemaskin:

"Ved å velge 'Bomull 95°', vil dette programmet eliminere bakteriene i plaggene dine. Denne bakteriedrepende virkningen er blitt testet ut ifølge metodene i standaren NF EN 13697 av november 2001."

Altså: bakterier drepes ved kokevask. Wow.

Mitt forslag til definisjon av forskningsformidling vil derfor være:

Forskningsformidling er kunsten å benytte fjonge nok ord til at det høres ut som om det som allerede er alminnelig kjent, er nytt og revolusjonerende.

Åpen diskusjon om anonymitetsreglement for IFFSF

I snarlig etterkant av publiseringen av svogerforskningssvaret på problemstillingen "Er svogerforskningen en lek?", ble Bror anonymisert ved å bruke **** - en anonymiseringspraksis som udiskutabelt etterfølger svogerforskningsetikken.

Det er imidlertid flere anonymiseringsmåter ute og går på vårt framifrå institutt. Vi vil her presentere tre hovedtyper anonymiseringsmåter som vi personlig finner kurante, og som på ingen måte utelukker hverandre.

Type 1: Tostavelsesanonymisering

Tostavelsesanonymisering består av to stavelser. De kan være kjønnet eller ukjønnet, og de tre hovedundertypene i denne gruppen er:

• N.N. (leses ennenn)
• Mamma
• Pappa

Fordelen med tostavelsesanonymiseringstypen er at betegnelsene er i generell bruk over hele landet hele tiden, og derfor velegnet til å anonymisere informantene. De har også en struktur som gjør at de kan behandles grammatisk som navn, f.eks gis genetivs-s. Dette letter formidlingen - det blir enklere for leseren å følge teksten. Betegnelsenes struktur gjør også at flere informanter kan betegnes som f.eks "mammaene", "pappaene", eller "ennenne", som da kan erstatte f.eks formuleringen "alle informantene" - som jo er nødvendig å beskytte gjennom anonymisering.

Type 2: Symbolanonymisering

Som oftest foregår symbolanonymisering ved at antall bokstaver i informantens navn, erstattes med samme antall like symboler. Noen eksempler på symboler som kan brukes følger:

• *
• -
• %
• $
• ]

F.eks. vil navnet Roger-Eilert Anders Johnsen-Knutsen, ved bruk av symbolet * bli til *****-****** ****** *******-*******. Fordelen med symbolanonymisering er , som vist, at det går raskt, og det pynter opp teksten.

Type 3: Mr. X-anonymisering

Mr. X-anonymisering gjøres ved at informanten blir gitt en bokstav. Dette kan gjøres på tre måter:

• Bokstaven er initialen til et av informantenes eget navn.
• Bokstaven er tilfeldig.
• Bokstaven er valgt alfabetisk.

Her vil vi nøye oss med å beskrive fordelen ved bruk av alfabetisk valgt bokstav. Fordelen med dette er den at antallet informanter, uansett forskningsprosjekt, begrenser seg selv. Siden det norske språk kun inneholder 29 bokstaver, kan forskningsprosjektet altså ikke ha mer enn 29 informanter. I et hvert forskningsprosjekt er det viktig ikke å gape for høyt, men å begrense sitt kildemateriale til det overkommelige. Det må forresten her gjøres oppmerksom på de svogerforskningsetiske retningslinjene som anbefaler å aldri ha mer en 10 respondenter! Dermed kan man likså godt bruke de to andre undertypene av Mr. X-anonymiseringstypen også.

Vi anbefaler IKKE å anonymisere ved bruk av tall eller navn. Av tall er det rett og slett for mange. Og navn er jo nettopp det vi ønsker å unngå å bruke.

Er svogerforskningen en lek?

Etter svogerforskningspubliseringen av resultatene fra forskningsprosjektet om svogerforskningen som en dans på roser, ble følgende spørsmål stilt til instituttet fra en person som kaller seg "pappa": "Svogerforskningen er nok en dans på roser, men er den også en lek?"

I mitt svar til vedkommende sa jeg at problemstillingen ville bli gjenstand for svogerforskning, men at vi antok at seksjon for latskap, unnasluntring og kjipatriks nok ikke ville ha kapasitet til å ta på seg denne jobben, og jeg oppfordret derfor andre svogerforskere til å finne tid til dette.

Nå har vi på seksjon for svogerfilologi funnet denne tiden, og har derfor tatt på oss oppgaven ved å svogerforske på om svogerforskningen er en lek. Metoden vår seksjon følger er, som tidligere nevnt, å benytte oss av Google Translate. Vårt teoretiske utgangspunkt i henhold til akkurat denne problemstillingen, bygger på følgende resonnement:

Svaret på et spørsmål ligger allerede immanent i selve spørsmålet, slik at idet spørsmålet konfronteres med verden, vil svaret tre frem. Denne konfrontasjonen kan operasjonaliseres ved å filtrere spørsmålet gjennom alle verdens språk som til enhver tid er tilgjengelig på Google Translate.

Vår konkrete analyseteknikk akkurat i dette tilfellet har derfor vært å skrive inn spørsmålet på norsk, for så å oversette fortløpende fra språk til språk i alfabetisk rekkefølge (japansk ble utelatt av grunner som vi ikke vil kjede leseren med å utbrodere her), for så å oversette tilbake til norsk når hele prosedyren var gjennomgått.

Spørsmålet: "Er svogerforskningen en lek?"

Svaret på spørsmålet ble et rungende: "Problemer med Bror og spillere!"

Her må det gjøres oppmerksom på at Bror med stor B er et svensk mannsnavn, og har da ikke noe å gjøre med slektsforhold. Hvis vi skal oppsummere kan vi altså konkludere med at svogerforskningen, på grunn av problemer med Bror og et ukjent antall anonyme spillere, umulig kan betegnes som en lek. Vi oppfordrer herved Bror til å slutte med å sabotere svogerforskningen!

Ps! Det er verdt å merke seg for fremtidige oversettere at overgangen fra grammatisk spørsmål til grammatisk påstand skjer idet spørsmålet oversettes til finsk. Vi overlater dog til fremtidige svogerfilologer å avgjøre om det er tilstrekkelig å stanse ved oversettelsen til finsk, eller om man vil fortsette filtreringen gjennom hele språkrekken for å få finslipt svaret.

Er svogerforskningen en dans på roser?

Et spørsmål vi minst én gang har stilt oss selv, og som vi antar svogerforskere verden rundt daglig blir konfrontert med, er om svogerforskningen er en dans på roser. Et spontant, dyptgripende funn er at svaret på dette spørsmålet, som oppildner til selvransakelse, er som følger:

Om svogerforskningen er en dans på roser, avhenger av hvorvidt gulvdekoren hos svogerforskeren er rosemønstret. Dette kan illustreres meget overbevisende ved følgende fjonge graf (til høyre).

I grafetiketten har vi brukt ordet gulvteppe, men vi anerkjenner også rosemønstre på andre typer gulvbelegg (laminat, fliser, jordgulv, utskjæringer i klikkparkett o.l.) Vi anerkjenner også gulv laget av faktiske roser.

Ny seksjon: Seksjon for framifrå svogerfilologi

Herved åpner vi en ny seksjon ved instituttet: Seksjon for framifrå svogerfilologi.

Seksjonen vil arbeide intenst med filologisk arbeid, med nitidige studier av gamle og nye tekster, kun ved hjelp av det framifrå filologiske metodeverktøyet Google Translate!

Vi vil åpne seksjonen ved å presentere en nitidig og framifrå oversettelse av en tekst fra boken "Profeten" av Khalil Gibran:

Norsk (opprinnelig språk): "Når dere arbeider, blir dere en fløyte i hvis indre timenes hvisking blir til musikk. Hvem av dere vil være en taus og stille rørfløyte når alle andre synger sammen?"

Som vist, gir dette ingen mening. Derfor trengs en oversettelse og fortolkning. Forskningsmetoden vil være å oversette først fra norsk til polsk, så fra polsk til spansk, så fra spansk til japansk, og så til slutt fra japansk til norsk. Da vil den rene, klare og egentlige mening tre frem.

Vi gjentar det norske utgangspunktet: "Når dere arbeider, blir dere en fløyte i hvis indre timenes hvisking blir til musikk. Hvem av dere vil være en taus og stille rørfløyte når alle andre synger sammen?"

Polsk: "Podczas pracy, będzie flet, na którego wewnętrznej Timenes szept zamienia się w muzyce. Kto z was jest cichej rørfløyte, podczas gdy wszyscy śpiewają razem?"

Spansk: "Durante la operación, será flauta, cuya Timenes susurro interior se convierte en música. ¿Quién de ustedes es un rørfløyte tranquila, mientras todos cantan juntos?"

Japansk: "操作中に、内側のささやきをリッピングフルート、される音楽になります。あなたは誰なrørfløyteは、すべての一緒に歌いながら?"

Norsk: "Under drift, vil den indre hviske Rippingufuruto være musikk.Rørfløyte hvem du synger alle sammen?"

Ut fra dette kan vi altså konkludere med at dette egentlig er en tekst om Rippingufuruto, en dimensjon i teksten som ikke kommer frem i den første norskversjonen av teksten. Dette tyder på at Khalil Gibran driftet rørfløyter, kanskje en rørfløytefabrikk, men at Rippingufuruto, som den sniken han var, ikke gjorde arbeidet ordentlig, men kun satt og hvisket og oppildnet til allsang blandt arbeiderne. Dette førte til falitt for rørfløyteindustrien, og Khalil Gibran huskes derfor ikke i dag som den rørfløytemagnaten han egentlig var, men kun som en "dikter" av refs av ansatte.

En seier for biologien!

Observasjon: Alle flyvertinner er blonde. (Én flyvertinne med mørkere hår ble også observert, men da vedkommende ikke var uniformert på samme måte som andre flyvertinner - hun hadde blandt annet ikke blondt hår - ble hun derfor tatt ut av materialutvalget.)

Tatt i betraktning de siste tiders debatt, er det to mulige forklaringer på dette:

1. Rasjonell, biologisk forklaring:

Genet for flyvertinnemodus befinner seg i samme gengruppe som genet for blondt hår, og vil derfor alltid opptre samtidig (bortsett fra hos de mennesker der det ikke gjør det, men de er, av svogerforskningsetiske hensyn, tatt ut av materialutvalget).

2. Flåsete og nesten kjønnsforskningsaktig samfunnsvitenskapelig spekulasjon:

Det har dannet seg en gruppespesifikk kultur, som gjør at alle flyvertinner søker til de samme identitetsmarkørene, og at de som ikke har blondt hår fra før, farger det for å passe inn i gruppen (dette trenger ikke være bevisst, men ubevisst oppførsel).

Siden jeg som samfunns-/humanioraforsker er forpliktet til å uttale meg om biologi, er derfor konklusjonen forklaring 1!

Klinisk testing av svogerforskning

Nyere svogerforskning viser at lesing av svogerforskning kan medføre akutt krampe i mellomgulvet. I neste omgang kan dette ha en gunstig slimløsende effekt på luftveiene.

Langtidseffekter og eventuelle senskader knyttet til lesing av svogerforskning er ennå ikke fullstendig kartlagt. Lesere oppforderes derfor til å rapportere om effekter og bivirkninger av svogerforskningen.

Kringologi: Forskning rundt rundtforskning

Nå rundt enda et eksempel (eksempel 2)!

Og nå rundt interaktiv eksemplifisering (se nederst)!

Alternativ tittel (rundt nynorsk): Kringologi: Refleksjonar kring kringrefleksjonar.

Rundt disse økonomisk trange tider, der man søker å skjære ned rundt alt, har vi gjort noen revolusjonerende forskningsfunn som radikalt kan økonomisere vår måte å snakke rundt.

Som kjent har det norske språk hittil hatt en rekke preposisjoner:

av bak blant etter for fra

gjennom hos i ifølge innen innenfor

med mellom mot om omkring ovenfor

på rundt til under ved hjelp av på grunn av

Som oversikten viser, er dette uøkonomisk mange preposisjoner, så her er det mye å spare! Etter å ha saumfart mang en avisartikkel, masteroppgaver og andre skriverier, har vi oppdaget at det rundt norsk språkbruk rundt allmuen allerede er gjort enorme innsparinger: alle preposisjoner er kokt ned rundt ordet rundt. Vi vil her vise noen eksempler rundt virkeligheten, rundt å underbygge våre funn:

Eksempel 1 (rundt fritanke.no):

"Det er en besettelse i det norske samfunnet når det kommer til islam, innledet religionshistoriker Cora Alexa Døving da hun snakket rundt emnet ”Islam og integrering” på et temamøte i Humanismens hus i Oslo onsdag."

Eksempel 2 (rundt en link på Facebook rundt TV2):

"... leste og deltok i diskusjonen rundt artikkelen "Dette er verdens tredje beste biblioteksreklame""

Selv om de fleste tilfeller vi har kommet rundt er rundt bokmål, gjøres også innsparingen rundt nynorsk:

Eksempel 3 (rundt artikkelen rundt samme navn):

"Refleksjonar kring refleksivitet"

Som leseren kanskje allerede har forstått, er det rundt det nynorske ordet fagnavnet kringologi kommer. De fleste har kanskje ikke hørt rundt dette ærverdige, gamle faget hvor man forsker rundt rundtbruk, men det skyldes at rundtfenomenet for det meste gjør seg gjeldende rundt bokmål. Vi ser imidlertid ikke noen grunn rundt å endre navnet rundt denne eminente faggren, siden det er et gammel og kjært navn.

Rundt å vise hvor enkelt, greit og besparende det er å bruke rundt som eneste preposisjon, skal vi her gi noen oppdiktede eksempler. Først rundt vanlig preposisjonsbruk, så rundt kun rundt.

1. Hun falt av stolen - Hun falt rundt stolen.
2. De sto og røykte bak skolebygget - De sto og røykte rundt skolebygget.
3. Blant de mer viktige funnene i undersøkelsen, er genet for rundtbruk - Rundt de mer viktige funnene rundt undersøkelsen, er genet rundt rundtbruk.
4. Per kastet ballen etter Lise - Per kastet ballen rundt Lise.
5. Fra tidenes morgen har himmelen vært blå bak skyene - Rundt tidenes morgen har himmelen vært blå rundt skyene.
6. Han kastet seg gjennom den åpne døren - Han kastet seg rundt den åpne døren.
7. Hos mine foreldre ligger gaflene til høyre for skjeene i kjøkkenskuffen - Rundt mine foreldre ligger gaflene rundt høyre rundt skjeene rundt kjøkkenskuffen.
8. Ifølge professor G. Alskhap er det alltid best å bruke rundt. - Rundt professor G. Alskhap er det alltid best å bruke rundt.
9. Du må levere eksamenspapirene innen kl. 1300 - Du må levere eksamenspapirene rundt kl. 1300.
10. Turlaget fikk streng beskjed om å gå mellom de to kampesteinene på stien - Turlaget fikk streng beskjed rundt å gå rundt de to kampesteinene rundt stien.
11. Han ble så glad for å se henne, at han løp rett mot henne - Han ble så glad rundt å se henne, at han løp rett rundt henne.
12. De bodde rett ovenfor hverandre - De bodde rett rundt hverandre.
13. Den skadde hadde klart seg i fjellet ved hjelp av en primus - Den skadde hadde klart seg rundt fjellet rundt hjelp rundt en primus.
14. På grunn av grove ulykker på laboratoriet, ble professor G. Alskhap satt under overvåkning - Rundt grunn rundt ulykker rundt laboratoriet, ble professor G. Alskhap satt rundt rundtvåkning.

Som vist er det ingen tvil rundt den språklige økonomiseringen - nøyaktig og fint blir det også. Vi foreslår derfor at språkfenomenet heretter ikke lenge skal hete "preposisjon", men bare rundt.

Trykk her rundt eksempler rundt "Debatt rundt ..."

Trykk her rundt eksempler rundt "Forskning rundt ..."

Trykk her rundt eksempler rundt "Snakket rundt ..."

Trykk her rundt eksempler rundt "... åpenhet rundt ..."

Trykk her rundt eksempler rundt "... foreleste rundt..."

Spillteoretisk innspill

I tiden etter publiseringen av den grensesprengende spillteoretiske forskning på terningspill har Z og Sv spilt et tyvetalls omganger Yatzy som konsekvent har bekreftet den tidligere teoretiske utlegning. I dag ble imidlertid mønsteret brudt, og det under meget interessante omstendigheter. Yatzy-blokken har ni kolonner. Vi hadde spilt tre omganger og fylt seks kolonner i følgende mønster: Sv - Z, Z - Sv, Sv - Z. Den neste omgangen ble påbegynt på følgende måte: Sv kastet tilfeldig uten at det egentlig var intensjonen å starte et spill. På tredje kast ble det en liten straight, hvilket fikk Sv til å utbyte: "Skriv det opp. La oss spille." Z skulle til å skrive det opp men ble avbrudt av Sv som mente det var riktigere å begynne omgangen på nytt. "Sv" ble skrevet opp i den syvende kolonnen på blokken, og var i ferd med å kaste da Z oppdaget at det nå var Z sin tur til å begynne. "Z" ble så oppført i åttende kolonne, og "Sv" oppført i niende kolonne. Spillet ble gjennomført tvungent, hvilket vanligvis ikke påvirker utfallet. Resultatet ble imidlertid at Z vant med en differanse på 40 poeng til tross for at hun kastet først.

Det later her til at spillet lar seg forvirre, selv om det gjenstår å besvare nøyaktig hva som forvirrer, og på hvilken måte. Kan avviket forklares med at Sv kastet først, uten at dette ble skrevet opp? Er det alternativt det faktum at det ble hoppet over en kolonne som gjorde utslaget. Eller er det en kombinasjon av flere omstendigheter som førte til det enn så lenge uforklarlige avvik fra den hittil ufeilbarlige spillteoretiske lov? Kun videre svogerforskning kan bringe klarhet i dette mysterium.

Det evige dvergespørsmålet

Muligens er det vanskeligste spørsmålet innenfor svogerforskningen "Hva skal jeg svogerforske på nå?". Nyttig svogerforskning utført av Pondus.no viser at her kan Google være et nyttig verktøy. Skulle svogerforskeren selv være i tvil om hva hun ønsker å finne ut av, vil Google, ved hjelp av google-voodoo, eller goodoo, lede henne mot gode forskningsfelt. Lykke til.

Fenomenet trekk - ikke lenger overtroisk vissvass!

I lengre tid har jeg prøvd å overbevise min fryktelig overtroiske ektemake om at trekk ikke finnes, bortsett fra som en følelseshallusinasjon produsert i hans religiøst fordervede hjerne. Som alle oppegående mennesker vet: hvis det ikke kan sees, finnes det heller ikke. Påberoping av kjennskap til såkalte usynlige fenomener som guder, nirvana, trekk, spøkelser osv., kvalifiserer til å bli kategorisert som religiøst snikk-snakk og viss-vass.

Ved en tilfeldighet oppdaget denne svogerforskeren at trekk faktisk ekisterer, og lar seg observere - dog ikke i seg selv, men ved hjelp av gjenstander lette som fjær. Oppdagelsen skjedde under det søringer kaller en full storm, men som nordlendinger kaller lett solgangsbris. Under en ventil i det ene vinduet sto det oppstilt en del julekort, og plutselig seilte det ene kortet ned fra vinduskarmen.

Videre undersøkelser, som innebar å holde hånden under ventilen, bekreftet de bange anelser om at kortet hadde blitt dyttet av trekk.

Hyggelig, som svogervitenskapene jo er, retter denne svogerforskeren herved en ikke så altfor stor, men dog merkbar, beklagelse til overnevnte fordervede religiøse fjott.

Ny hjerneskade oppdaga og investigert

Vokabularismus filoekstrangerismus (inkomprehensibilitas)

Hjerneskade som gir seg utslag i eksagerert usus av verbum arcessitum, skriftleg og oralt. Symptoma kan rangera frå ein over gjennomsnittleg tendens til å selektera såkalla framandt vokabular i situasjonar der det eksisterar opportunitet for å eksploatera ei glose av latinsk eller gresk ekstraksjon heller enn ei meir eller mindre ekvivalent glose med nordisk/germansk fundament. Dette kan i meir seriøse tilfelle resultera i feilaktig terminologiusus, når gloser av antikk ekstraksjon har ein meir limitert signifikasjon i norsk usus enn den nordiske ekvivalenten. I ekstreme tilfelle (inkomprehensibilitas) kan denne lidinga resultera i at den afflikterte blir inkomprehensibel for uafflikerte individ.

Lidinga er relativt utbreidd blant akademikarar, med særleg høg frekvens blant lingvistar.

Unnasluntringsforskningen går fremover...

...akkurat så fort at vi slipper å bli bøtelagt for feilparkering. En intuitiv, men svært grundig gjennomarbeidet vurdering tilsier nemlig at det ville innebære bittelitt mer arbeid enn å ikke gjøre noe som helst.

Derfor, etter intens forskningsinnsats gjennom nesten et helt semester, kan vi nå presentere oppskriften på unnasluntringsforskerens idéelle skrivebord. Det har akkurat plass til følgende objekter:

1. kaffetrakter
2. kaffekopp til forskeren (og evt. gjesteforskere).

Professorenes kontorer vil i tråd med disse resultatene bli innredet etter denne oppskriften ved neste ommøblering. Som en ekstrabonus vil også materialutgiftene til skrivebord reduseres.

Revolusjonerende spillteori

Etter mange år med mange slag Yatzy og terningspillet 10.000, begynte det å tegne seg et mønster for vinnersjanser. Selvsentrert som hun er, ville nemlig Z. alltid stå i første kolonne, altså begynne spillet, og like fortvilet hver gang måtte hun se seg som oftest slått. Betydde dette at Z. var en dårlig spiller? Eller var Z. riktig uheldig i spill, og meget heldig i kjærlighet, mens Sv. var riktig heldig i spill og meget uheldig i kjærlighet?

I et forsøk på å finne ut av dette mysteriet, har svogerforskerne Z., Sv. og Metteius brukt mye tid denne vinteren på å systematisk spille Yatzy og 10.000. Forsøk er gjennomført med:

• Vanlig Yatzy (åpen runde, man triller tre ganger og velger selv hvor man vil sette poengene).
• Tvungen Yatzy der man triller tre ganger, men må sette poengene kronologisk på skjemaet.
• Tvungen Yatzy med kun et trill (dette for å unngå effekten av spillerens valg av hvilke terninger man skal spare på).
• Vanlig 10.000
• Spillerne stilte som oftest under like forutsetninger, f.eks at alle drakk gløgg, var fullt påkledd, satt rundt samme runde bord, var over 18 år osv.

Vi vil her presentere resultatene.

1. Hvis man er to spillere, vil den som står oppført først, og som derfor begynner spillet, være den som får lavest poengsum. Den som står oppført som nr. 2, vil få høyest poengsum, og dermed vinne spillet.
2. Hvis man er tre spillere, vil den som står oppført som nr. 2 få høyest poengsum, den som står oppført som nr. 1 vil få nest høyest poengsum, og den som står oppført som nr. 3 vil ha jumboplass, altså alltid tape.

Dette er et gjennomgående trekk når alle omganger sees under ett. De få gangene resultatene har avveket fra denne "normalfordelingen", har det mest sannsynlig skyldtes omstendigheter som f.eks at én av tre spillere tok påfyll av gløgg, at én av tre spillere dro seg i skjegget, av én av tre spillere hostet, osv.

Et annet funn som ble gjort under forskningsprosjektet, og som ikke var intendert fra begynnelsen av, var at terningene driver med hån av spillerne. Eksempel på dette kan være at man spiller tvungen, skal trille 5-ere og får kanskje én femmer, og så i neste omgang skal trille 6-ere, og da ender opp med 4 femmere. Det ultimate hån, eller "super-atomic-gold-hånet" er å få yatzy med 1-ere på Sjanse når man spiller tvungen. Hån er mest påfallende når man spiller tvungen Yatzy, men kan også opptre i vanlig Yatzy. Det er alltid den som står på jumboplass som blir hånt mest.

Svogerforskningsgruppen har utarbeidet 3 hypoteser om årsaken til hån:

1. Terningene er i seg selv intelligent liv, og liker skadefryd.
2. Det er trillerens psyke som underbevisst påvirker terningene i en selvforaktelig retning.
3. Universets gang, eller skjebnen eller 42, styrer dette, og hverken trilleren eller terningene kan gjøre noe med det.

Et ubesvart spørsmål i forskningsprosjektet er om det er fordelingen av hån som fører til normalfordeling på vinning og taping, eller om det er normalfordelingen som fører til hån.

Nettdebatt-vs.-intelligens-lov

Research til førre innlegg førte spontant denne svogerforskaren til enda ei ny universell lov:
Når tida brukt på lesing av nettdebattar går mot uendeleg (i dette tilfellet står "uendeleg" for alt over 10 minutt) vil trua på at det eksisterar intelligent liv på planeten Tellus gå mot null.

← Fjong grafisk framstilling.

Reductio ad linguam

Godwins lov slår fast at: jo lenger ein Internett-debatt blir, jo meir sannsynleg er det at debattantane trekkjer inn nazismen.
-S-s lov slår no fast at: jo lenger ein norsk Internett-debatt blir, jo meir sannsynleg er det at debatten blir redusert til ein diskusjon om debattantane sitt språk og/eller ortografi.

Språknytt

I god svogerforskningsånd, med eit inderleg ynskje om å utforska nye horisontar og spreia gleda over verdas mange fantastiske språk blant skarar av late og talentlause menneske, lanserer denne svogerforskaren no eit eineståande prosjekt som tek sikte på utprøving av nye, alternative (og helst mest muleg innsatslause) metodar for språkinnlæring. Første metodeutprøvingspresentasjon blir her lagt fram, og fleire vil forhåpentlegvis følgja i uoverskueleg framtid. Prosjektet er ope for bidrag frå alle baugar og kantar.

Metode 1: Firefox-metoden.

Framgangsmåte: Språket på Firefox vart endra og ein add-on som automatisk omset tekst på internettsidene som blir opna vart installert. Språket som vart valt for dette spesifikke forsøket var børk, børk, børk.
Teori: Språkstudenten blir automatisk utsatt for det nye språket ved prokrastinering på internett. Utifrå ein tanke om at ein lærer eit språk raskare jo meir ein blir utsatt for det skulle dette auka tempoet på innlæringa.
Effektivitet: Endelege konklusjonar er ikkje klåre. Foreløpige resultat viser ein tendens til ein auke i tidsbruk på kvar enkelt internettside som blir oopna i løpet av ef ee prokrastineeringsøkt og eit teeltukande prublem mee det ootometiske retteprugremmet.

Svogerforskningsnytt

Tenkte at jeg skulle viderebringe en lenke til en fabelaktig svogerforskningsartikkel jeg fant på internetten.

Som bonus slenger jeg med en lenke til en bloggpost om noen av de skumle tingene man får i seg på daglig basis.

Forskning på druesteking

Mørkerøde druer som er stekt sammen med strimlet svinekjøtt, gulrot, brokkoli, blomkål, hvitløk, gressløk, maiskolber og ananas, smaker plommesyltetøy.

Kunsten å lage epler

Ny forskning viser at hvis man blander sylte med After Eight, så får man eplesmak. Forsøket er utført med julesylte, så det kan ikke garanteres for samme resultat med vanlig sylte.

EU's agurkregulativ

I tilfelle framifrå svogeragurkforskning på høyt nivå, tenkte jeg at det er på tide med en påminnelse om EU's tidligere agurkregulativ - som i sin tid, i følge Wikipedia, ble nokså direkte overtatt fra dansk lovgiving. Hos danskene har nemlig agurkens krumming vært regulert siden 1920-tallet.

Jeg antar at krummingsreglene kan være både en kilde til, og en regulering av, framifrå svogeragurkforskning. For å komme til det gamle agurkregulativet, gå til Wikipediasiden om agurker og trykk så på lenken du finner i avsnittet "Agurklovgivning" (jeg prøvde å bruke lenken direkte her, men da kom det error).

Svogerforskningens legitimitet i befolkningen

I et forskningsprosjekt jeg gjennomførte ved en tilfeldighet i går, fremkom skremmende resultater som sporenstreks må tas seriøst av svogerforskningsmiljøet. I et framifrå tilfelle av svogerforskningsformidling til befolkningen, der jeg formidlet resultatene av tidligere banansvogerforskning som klinkende og strålende klart viser at man MÅ skrelle bananer fra hodeenden for å unngå eksplosjon og mulige opptøyer fra bananmiljøet, oppdaget jeg at svogerforskningens legitimitet blandt befolkningen er skrantende. Min samtale med informant X forløp sånn noenlunde som dette:

Informant X: "Noen ganger skreller jeg den [bananen] fra den ene enden, andre ganger fra den andre enden"

Forsker Z: "Hva? Horribelt! Har du ikke hørt at skrelling av banan fra rompeenden kan føre til eksplosjon og opptøyer fra bananmiljøet?"

Informant X: "[noe ubehøvlet om svogerforskning, kan ikke gjentas grunnet mulig skade for sarte sjeler]".

Forsker Z: "Stoler du ikke på forskningen? Du må stole på forskningen, mamma!!"

Informant X: "Det kommer jo stadig ny forskning, så snart sier vel forskningen noe annet."

Ja, mine kjære kolleger, dette er grusomme forskningsresultater. Her må vi alle ta i et tak og bedre svogerforskningens legitimitet blandt folk flest!

Seksjon for latskap, unnasluntring og kjipatriks

Det ble ved IFFSF for en tid tilbake opprettet en ny seksjon ved navn: Seksjon for latskap, unnasluntring og kjipatriks. At de innvolverte ennå ikke har publisert noe, henger sammen med seksjonens forskningsetiske verdigrunnlag. Jeg har hatt gleden av å følge prosjektet i noen grad, og har kommet frem til følgende mulige løsning på publiseringsproblematikken: kvadrert unnasluntring. Hvis man sluntrer unna unnasluntringen, blir det med ett mulig å få gjort noe. Dette forutsetter imidlertid at unnasluntringen først etableres som den normalt aktive tilstand. Meg bekjent er seksjonen først og fremst beskjeftiget med aktiv unnasluntring, så det er håp om at ders funn snart vil kunne bli publisert ved IFFSF.

Stipend tildeles

Herved tildeles H. et forskerstipend til fremme for framifrå svogerforskning. Stipendet er på 130 kroner og utdeles under festmiddagen i anledning hennes fødselsdag. IFFSF gratulerer!

Utnevning av kollegialt professorat

Z. og Sv. utnevner herved S. til professor, på bakgrunn av framifrå formidling (til oss i hvert fall) av det framifrå filosofiske spørsmålet "What if a tree pretends to fall in a forest....?"

Viktig beskjed til alle ansatte.

Alle ansatte må huske at det er de selv som avgjør om de kvalifiserer til en professortittel eller ei - for på et så framifrå institutt som vårt, så stoler man på de ansattes egen framifrå dømmekraft. Så hvis du sitter hjemme i bitre tanker og tenker at "nå er det jammen meg på tide at også jeg klatrer oppover i karrierestigen", så logg inn på blogger.com, gå til "utforming" (tror jeg det heter), og revider stillingstittellistene slik at du fremstår like professjonell og kul som du selv mener at du er. Forøvrig vises det til "IFFSFS KARRIERESTIGE" for ytterligere informasjon.

Man kan også utnevne sine kolleger til professortittel, om man synes at det er på sin plass at en bestemt kollega skal hedres. Vær dog oppmerksom på at man kan kun klatre oppover i stigen, aldri nedover.

Kartlegging av biomedisinsk forskningslyrikk på Youtube

Med professortittel kommer også et forskningsprosjekt. Det er mye ypperlig biomedisinsk forskningslyrikk ute og går på youtube, og jeg kommer til å dele en del av dem her med jevne mellomrom.

Denne er kjekk å kunne hvis man vil lære seg kjemi.

En ypperlig måte å lære seg stegene av beta-oxidation

Akademikernytt

FrP vil lage akademikerregnskap melder 5080-posten.

"- Undersøkelser som er gjort til nå, viser jo at akademikere er svært dårlig integrert i det norske samfunnet. De holder seg med sine egne, har særegne butikker med akademikerprodukter som økologisk mat og bøker."

Les resten av artikkelen her.

Akademiker i fri dressur.

Svogerforskning verden rundt: An engineer's guide to cats.

Tankeevolusjon på savannen

Det har lenge vært kjent at mennesket utviklet sin tankeevne i forbindelse med at våre forfedre klatret ned fra trærne og ut på savannen. De evolusjonsmessige fordeler ved utvikling av tankeevne på savannen er også påfallende når man studerer giraffen. Denne arten har imidlertid utviklet en lengre hals enn mennesket, og tankeevnen er derfor tilsvarende mindre utviklet (eller er den...?).

Yahoo! fremmer forståelsen av menn for kvinner

Jeg har fått det ærefulle oppdrag med å bidra til Institutt for framifrå svogerforskning. Og jeg er beæret. Virkelig. Og jeg skal til mitt ytterste ikke skjemme bloggen med stygge skrivefeil og forskning som kan virke useriøs.

Som en ivrig leser av humorsidene på Yahoo! så må jeg jo dele de resultater jeg har funnet. Og når jeg sier humorsider, så mener jeg altså Dating tips sidene.

Jeg oppsummerer det siste derfra, i deres 3 punkter:
1) Hvordan behandler han betjeningen?
2)Hvordan behandler han søte dyr?
3)Hvordan snakker han om sin mor?

Jeg har aldri tenkt på det sånn før. Det må jeg innrømme.

Og et lite utvalg med sitater for deres videre bedømmelse:

-under 1): "that the way a man treats the people who service him out in public, whether it's a waitress or a cab driver, can indicate how he may later treat the woman he marries".

-under 2): "Does he show an affectionate side when playing with friendly, furry animals? Is his pet in love with him? Does his fish have a name?"

-under 3): "Is the word "mom" followed by a litany of disparaging comments, or does he talk about the good relationship he has with her with an air of respect?"

Og jeg avslutter som skribenten av disse 3 herlige punktene selv:
Again, take from this what you will.

Enkel oppskrift på bakepulver

I atter et anfall av å sette sammen matvarer på utradisjonelt vis, spiste jeg tomat, banan og After 8 samtidig - altså i samme jafs. Resultatet ble smaken av bakepulver og en viss redsel for eksplosjon i munnen.

Etterpå prøvde jeg kun tomat og After 8 sammen, uten at det smakte noe annet enn nettopp tomat og After 8. Banan var altså den avgjørende ingrediensen. Eller rettere sagt, sammensetningen av alle tre smaker var avgjørende, i og med at bare banan og After 8 smakte bare banan og After 8.

Konklusjon: Bakepulver kan enkelt lages av å røre sammen banan, tomat og After 8. Godt å vite for alle som liker å bake, men som syns å gå på butikken for å kjøpe bakepulver er litt vel mye forlangt.

Faris-paradokset

Alle kjenner til den kjente sangen som går som følger:

Alle drusere lyver, alle drusere lyver, men Faris-druser lyver ei.
Faris-druser lyver ei, sier jeg til deg.

Dette er ikke bare en hyggelig barnesang til glede for glade allsangere, men også en påminnelse om Faris-paradokset:

Faris sier at alle drusere lyver.
Faris er selv druser.
Ergo lyver Faris.

Hvis Faris lyver, kan det ikke være sant at alle drusere lyver.
Ergo snakker drusere sant.

Hvis drusere snakker sant, må det være riktig det Faris sier.
Ergo lyver alle drusere.
Og derfor kan ikke det Faris sier være sant.

Og hva kan Faris-paradokset brukes til? Å forvirre og uskadeliggjøre roboter, vel! Alle vet jo at roboter ikke tåler paradokser.

Konklusjon: Roboter egner seg ikke til forskning, fordi informanter gjerne er inkonsistente i sine uttalelser. Den menneskelige forsker er uerstattelig!

Eldgamle spørreundersøkelser

De to spørreundersøkelsene som for lengst er avsluttet, men som har befunnet seg øverst på svogerforskningssiden i all for lang tid, har i påvente av omgjøring til forskningspublisering blitt flyttet nederst på siden.

Pandemien kommer

Nå som svineinfluensaen kanskje muligens har krevd sitt første offer i Norge er det på tide å tenke på en oppgradering av beskyttelsesutstyret. Vi har snakket med Pan Demi ved Folkehelseinstituttet for å forhøre oss om hva som er siste nytt på verneutstyrfronten.

- De fleste er nok allerede kjent med det mest grunnleggende beskyttelsesutstyret så som munnbind, hansker, desinfiseringsmidler og pepperspray for å holde smittede på avstand", sier Demi, "Her på Folkehelseinstituttet har vi nå oppgradert til heldekkende beskyttelsesdress, vernesko, ugjennomtrengelige hansker og munnbind med filter, og dette oppfordrer vi nå resten av befolkningen til å gå til anskaffelse av." Folkehelseinstituttet har fått en finfin avtale med firmaet vwr, der hver nye bestilling av beskyttelsespakker gir bonuspoeng som i sin tur kan veksles inn i fine premier. "Dersom 100 til bestiller en slik pakke får jeg nok poeng til en vann og støtsikker lommelykt med glitter", fantaserer Demi.

Og dersom flere dødsfall kan knyttes til svineinfluensaen vil de ansatte ved Folkehelseinstituttet gå over til heldekkende hazmat-drakter.

Havren er endelig avslørt

Fotografiet til venstre avbilder en del av en brødpose som angivelig skal inneholde et "Havre brød". Jeg tolker inskripsjonene på posen dithen at de substanser som listes opp under "Ingredienser:" er bestanddelene som "Havre brød" består av. Som den observante leser vil ha oppdaget, er ikke havre nevnt på denne listen. "Havre brød" refererer altså ikke til et brød laget av havre. Hvordan skal så dette bemerkelsesverdige brødet tolkes? Orddelingen tatt i betraktning er det mulig at "Havre brød" refererer til et brød ved navn Havre. Mer rimelig er det å anta at vi har blitt lurt til å tro at havre er en selvstendig kornsort, mens det i virkeligheten er en blanding av blant annet hvetegluten, rugmel og neropan.

Svogerforskningsnytt i nettavisene: bt.no rapporterer om pinnsvin.

Lenge trodde man at pinnsvin formerte seg ved å felle en pinne som rotet seg på nærmeste sted med minst 4 cm jordsmonn, som deretter, under gunstige forhold med minst 30/32,6 nedbørsdager, grodde til et nytt pinnsvin. Etter helt nye oppdagelser vet man nå at også pinnsvin bedriver kjønnet formering: http://www.bt.no/lokalt/bergen/article859832.ece

Vi er alle en svenning

For et par uker siden ble det utformet en spørreundersøkelse som stilte spørsmålet: "Hvor mange svenning er du?" Svaralternativene var 1/2, 1, 2 og 3.

100 % av respondentene svarte "1". Det går ikke frem av undersøkelsen om det er høyden, bredden eller dybden på respondentene som er målt til 1 svenning, så man må gå ut fra at alle respondentene er 1 svenning i alle retninger, dvs. 1 kubikksvenning. På bakgrunn av homogeniteten i respondentmassen kan man konkludere med at alle nordmenn er 1 kubikksvenning. Tatt i betraktning at mange nordmenn er av annet etnisk opphav, er det rimelig å anta at resten av menneskeheten også er 1 kubikksvenning. På bakgrunn av denne overbevisende utlegningen om kubikksvenningens universelle karakter, er det herved bevist at også svensker er 1 kubikksvenning.

Måleenheten Svenning - godkjent av Universitetet i Oslo - nå også av IFFSF

I arbeidet med min masteroppgave om symboler og minnetekster på gravminner, satte jeg meg grundig inn i den tidligere forskningen på feltet. I en fotnote i en masteroppgave fra Univeristetet i Oslo fant jeg denne metodiske lekkerbisken, som har gitt opphav til den svogerforskningsvennlige måleenheten svenning:

"Av hensyn til gravens eiere samt tidsrammen for oppgaven målte jeg ikke alle gravene med metermål. Jeg tok utgangspunkt i egen kroppshøyde på 180 cm. og la til og trakk fra etter skjønn. Stikkprøver i ettertid har vist at målene stemmer +/- 20-30 cm." (Svenning L. Bernstrøm 1999:44)

Svenning er altså et lengdemål der det er en viss sansynlighet for at 1 svenning kan regnes om til mellom 150 cm og 210 cm. Den overveldende styrken ved svenning er at alt kan kjapt og greit måles nøyaktig ved øyemål. Den mest differensierte måten å måle svenning på, er å dele opp i en halv svenning. Ingen ting kan være mindre enn en halv svenning. La meg komme med et eksempel: Fjernsynsapparatets bredde er en halv svenning. Fjernkontollen til fjernsynsapparatet måles også til å være en halv svenning. Altså: målt i svenning er fjernsynsapparatet og fjernkontrollen like store.

Det er imidlertid ikke nødvendig å differensiere i halve svenninger. Å måle i hele svenninger er tilstrekkelig nøyaktig, men ved å måle i hele svenninger kan ingen ting være mindre enn 1 svenning. (Ved å måle noen til å være 0 svenning, vil dette kunne få uheldige konsekvenser for deres selvbilde som eksisterende - og i svogerforskningen er det viktig å være snill). Et eksempel: Suzanne måles til 1 svenning. Det samme gjør Suzannes undulat (regnet i halve svenninger er Suzanne 1 svenning, mens undulaten er 1/2 svenning). Svenning egner seg altså til forskning der man søker å finne likheter, også i ideologisk forskning med preferanser for det egalitære.

Svenning kan videre regnes om til å betegne f.eks. hastighet, kilosvenning i timen eller svenning per sekund. Dette kan blant annet være egnet til å revolusjonere fartsgrensene.

Jeg oppforderer herved alle til å benytte svenning som selvstendig og fast lengdemål!

Kunsten å forske

Kunsten å publisere

Vær obs på konkurrenter på markedet!

I dag har det kommet meg for øret at noen planlegger å starte opp et konkurrerende institutt til IFFSF. Dette instituttet skal visstnok gå under navnet Substitutt for baklengsforskning, hvor karrierestigen går fra Halvviter (nyansatte) til Allviter (toppstilling).

Jeg må instendig be IFFSF's ansatte om å ikke forlate vår framifrå forskningsanstalt til fordel for denne garantert ikke like framifrå forskningsanstalten! Et evt. samarbeid eller utlån av ansatte kan muligens vurderes.

"But Stark and Lofland knew better"-prinsippet, forklart ved bananforskning.

"But Stark and Lofland knew better"-prinsippet er et av de viktigste prinsipper som ligger til grunn for framifrå svogerforskning. Dette prinsippet går enkelt og greit ut på at samme hva respondentene/intervjuobjektene/kildematerialet sier, så vet forskeren best, og kan dermed overstyre funnene.

Som eksempel på hvordan dette prinsippet kan brukes i praksis, vil jeg vise til mitt eget forskningsprosjekt "Skrelling og spising av banan: den korrekte og den ukorrekte metode", gjennomført 06.04.09.

Det er hovedsakelig to måter å skrelle en hel banan på; fra den ene enden eller den andre enden. Den ene enden kan vi kalle hodeenden, som på fotografiet er der bananene henger sammen med hverandre. Den andre enden, kalt rompeenden, er den enden der de ikke henger sammen.

Forskningsundersøkelen gikk ut på å spørre 4 respondenter (forskeren inkludert) om hvordan og hvorfor de skrelte banan fra den ene eller den andre enden. 2 av respondentene (inkludert forskeren) mente at bananen skal skrelles fra hodeenden, de 2 andre mente at skrelling fra rompeenden er helt kurrant. Begge respondentene i "hodeendegruppen" argumenterte flittig for sitt syn, mens kun den ene av de to i "rompeendegruppen" argumenterte.

Kvantitativt sett var fordelingen mellom de to gruppene lik. Så da må vi vende oss til det kvalitative for å avgjøre hvilken ende det er riktig å skrelle bananen fra. I og med at forskeren selv befant seg i "hodeendegruppen", samt at respondentene i den andre gruppen klart og ubestridelig tar feil, er det selvsagt "hodeendegruppen" forskningsresultatene må baseres på. (Legg merke til at her kommer prinsippet inn; vi kunne altså ha skrevet but Z. knew better.)

For å videre vise det brilliante i "Hodeendegruppen"s innstilling til bananskrelling, kan vi se på den overveldende mengden av argumenter fra denne gruppen:

• Hodeenden har hendig tapp/håndtak som man tar tak i for enkel skrelling. Hvis man skal åpne i rompeenden må man stikke neglen e.l. inn i bananskallet for å få tak, og det blir grisete.
• Hvis man åpner fra rompeenden må man grise for å få pirket ut den lille stilken som stikker inn i bananen, for den er det ingen som spiser.
• Ved å åpne fra hodeenden får denne stilken i rompeenden en funksjon, i og med at den holder på plass bananen slik at den ikke faller ut selv om man skreller skallet helt ned.
• Når man så har spist helt ned til stilken, gir man bare bananen en lett klem i rompen, så hopper resten av bananen av stilken, uten at man trenger å grave stilken ut.
• Når man bruker bananen som telefon, er det alltid hodeenden som er nærmest munnen, for man vil ikke ha den stikkende inn i øret. Da er det klart at det er hodeenden, som allerede er nærmest munnen, som skal spises først.
• Å spise bananen fra rompeenden først, er en fornærmelse mot bananen.
  

"Rompeendegruppen" argumenterte med det følgende:

• Når man skreller bananen fra hodeenden får man en uestetisk fordelling av skrellbladene, med et av skrellbladene som mye tyngre enn de andre.

Som vi ser er "rompeendegruppen"s argument så svevende og urealistisk at det må avvises blankt. Gruppen kom med noen andre argumenter også, men siden denne gruppen allerede hadde tatt feil, valgte jeg (altså forskeren) å bare glemme disse, siden de var irrelevante. (Også her kommet altså prinsippet inn; man trenger ikke en gang vite/huske hva respondenten har sagt, for Z. knew better.)

Resultatet av bananforskningen er som følger:

• Å skrelle og spise banan fra hodeenden er korrekt, og anbefales. Denne metoden bevarer verdensfreden.
• Å skrelle og spise banan fra rompeenden er ukorrekt, og advares mot. Det er trolig at denne metoden kan føre til eksplosjon og opptøyer fra bananmiljøet.

"But Stark and Lofland knew better"-prinsippet er hentet fra boken Acts of faith, s. 122.

Fra lilla til sort: en studie av klesdrakttradisjon hos kulturvitere.

Z og Sv. presenterer herved første resultat av feltarbeid blandt kulturvitere ved Universitetet i Bergen, utført våren 2009.

En av arbeidshypotesene for prosjektet var som følger:
Kulturvitere er fortrinnsvis kvinner med flagrende, fargerike og helst lilla klær. De har dertil papegøyeøredobb i det ene øret.

Denne arbeidshypotesen ble utarbeidet i samarbeid med diverse religionshistorikere ved Universitetet i Bergen i forkant av feltarbeidet.

Resultater:

1. Hoveddelen av kulturvitermassen er kvinner, men det er også flere menn enn antatt - dog enkelte med langt hår.
2. Ingen av kvinnene går kledt slik som antatt i hypotesen.
3. Det er et overveldende flertall av kvinnene som likevel kler seg i forholdsvis samme stil. Stilen er som følger:

• Sorte klær, ofte skjørt og støvletter.
• Sort og forholdsvis kort hår (farget).
• Store ringer av sølvfarget metall i ørene.
• Nesten ingen sminke.

Da vi anser religionshistorikernes bilde av kulturviternes klesdrakttradisjon for å være fullstendig korrekt, ser vi altså av forskningsresultatene at det har vært en stor endring i identitetsmarkørene hår-, øredobb- og klesstil blandt kulturvitere. Det går altså dermed mot en mindre fargerik kultur.

Feltarbeidet pågår fremdeles.